Turartikkel
Dato 15.07.2001
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Bukkeholstinden, SØ - 2058 m



***
Værmeldingene var svært usikre, med helgardering fra både Nrk1 og TV2. Fra Sognefjellet så det dårlig ut, med gråvær og tåke på toppene. Jeg valgte likevel å kjøre inn til Leirvassbu. Der inne var det litt duskregn i lufta, og tåka lå på omtrent 2200 meter rundt Visbretinden. Jeg bestemte meg for å gå, og klokka 08:45 var jeg klar. Fulgte stien mot Spiterstulen gjennom Kyrkjeglupen, og opp til høyeste punkt på ca. 1500 meter. Derfra ville jeg prøve å holde høyden rundt Tverrbytnet, så jeg gikk mot øst/nordøst opp til 1550 meter. Fant fort ut at det ikke lot seg gjøre; enkleste løsning var å gå ned ca. 120 høydemetre og krysse dalen der. Nedstigningen gikk over ei isete snøfonn, så isøksa var god å ha. Der nede var bakken grønn og myk, et godt alternativ til berg og urd høyere oppe. Krysset Tverrbytna i omtrent 1500 meters høyde, og satte kursen østover mot den digre endemorena nedenfor Bukkeholsbreen. Tåka hadde trekt nedover, så alle toppene var borte. Dette gjorde også rutevalget vanskelig, da jeg kun så de nederste delene av fjellet. Det meste av fjellsiden så ut til å bestå av svaberg, men det gikk muligens an å ta seg opp langs kanten ut mot Bukkeholsbreen. Jeg valgte denne ruta, noe som innebar litt klyving på våte og svartkledte knauser. Oppstigningen gikk rimelig greit, men klærne begynte å bli ubehagelig våte. Regnet hadde gått over til sludd og snø, og tendensen var tiltagende. Jeg hadde allerede bestemt meg for å droppe tindene videre bortover, men jeg skulle til topps på Bukkeholstinden, SØ. Det ble mer klyving over 5 fortopper, der et par av dem måtte omgås på sørvestsiden. Klokka 12:30 var jeg endelig oppe. Høydemåleren (Silva Alta) viste 2058, noe som er korrekt på meteren... Det var fortsatt snøvær og tåke, men jeg fikk likevel noen glimt av Store Bukkeholstinden. Det var uaktuelt å gå dit i dag, så jeg begynte snart på returen. Prøvde å klyve opp på fortopp nr.2 fra SØ, men fant ut at risikoen var for stor. Denne har kanskje primærfaktor 10 meter, og er oppført på kandidatlista. Jeg fikk ikke gjort noen god måling, da høydemåleren begynte å drifte av like etter at jeg kom til topps. Det virker som om trykkforholdene er svært ustabile på toppene i gråvær, noe som gir problemer for alle barometerbaserte høydemålere. Jeg fulgte mer eller mindre samme rute nedover, og tok middagspause ved Tverrbytna i 1350 meters høyde. Senere satte jeg kursen direkte mot fronten på Visbreen, da jeg ville utforske endemorena litt. Her fant jeg blant annet en serie på 25 kartlavroser som var nummerert fra 1 til 25. Sikkert noen som driver med datering av landskapet her, kartlav kan brukes til slikt. Etterhvert gikk jeg inn på stien mot Leirvassbu, og fulgte denne resten av veien. Det regnet fortsatt litt; det hadde faktisk ikke vært et minutt opphold hele dagen. Tilbake ved bilen 17:30, søkkvåt til skinnet over det hele. Da var det godt å få på seg de tørre klærne jeg hadde liggende i baksetet...




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker