Turartikkel
Dato 09.06.2000
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Kalven - 2034 m



Kalven og eggen over mot Skeii.
Jeg stod tidlig opp for å sjekke været. Himmelen var skyfri, så dette så ut til å være en perfekt dag for traversen av Smørstabbtindan. Jeg pakket ski og utstyr i bilen og kjørte over fjellet til Krossbu. Etter litt smøring med solkrem var jeg klar for skitur klokka 09:30. Startet ved riksvegbrua nedenfor Krossbu, og gikk litt innover på østsiden av elva. Etter noen hundre meter tok jeg av mot venstre, og labbet oppover langs elva fra Leirbreen. Krysset denne på ei snøbru etter ca. 1 kilometer, og satte kursen opp en snøkam mot Leirhøi (1511). Rundet denne på vestsiden, og gikk direkte mot Kalven et stykke. Det var mye snø i området, så det var umulig å se hvor breen begynte. Alt var bare hvitt; endeløse hvite sletter.. Det var en fantastisk følelse å gå der oppe helt alene. Jeg gikk innover breen og rundt til Kalvens sørside. Snøbakken her er bratt, men det gikk greit å ta seg opp på kryss og tvers med skifeller. Jeg gikk på ski helt opp til vesttoppen (1995), selv om det stakk opp litt stein her og der. Tok en liten pause her. Flott utsikt mot Hurrungane, se bilde litt lengre nede på siden. Surret skiene fast til sekken og ruslet over eggen bort til hovedtoppen. Klokka 12:00 var jeg endelig oppe på dagens første mål.


Skeii - 2118 m



Eggen opp til Skeii krever klatring.
Det var sol, noen lette skyer og svak bris i Smørstabbtindan. Jeg begynte på eggen mellom Kalven og Skeii, fortsatt med skiene festet til sekken. Eggen var stort sett dekket av snø, men den øverste delen var for bratt og smal til å kjøre på ski. Spente på meg skiene litt lengre nede, og fulgte eggen til laveste punkt. Her gikk jeg litt ut på breen og opp snøbakken i retning Skeii. Eggen til topps så bratt og vanskelig ut. Alternativet var å gå på breen langt bortover mot Veslebjørn, klyve opp der, og deretter gå hele eggen til Skeii og tilbake. Jeg ville helst unngå en så lang omvei, så jeg måtte forsøke å komme meg opp eggen. Satte fra meg sekk og ski, og kikket litt på eggen og den mektige veggen ved siden av. Bestemte meg for å prøve ei rute litt til høyre. Etter 10-15 meter klyving kom jeg ikke lengre, så da var det bare å komme seg ned igjen. Prøvde også et annet sted uten å lykkes. Til slutt prøvde jeg å følge selve eggen oppover. Dette gikk forholdsvis greit; måtte klyve/klatre litt, men ingen uoverkommelige problemer. På et galleri litt oppe i høyden så det ut til å være slutt på klatringen, så jeg bestemte meg for å hente opp sekk og ski. Klatret ned igjen, surret skiene fast på sekken og klatret oppover igjen. Dette var ikke like enkelt, for skiene streket borti fjellet hver gang jeg bøyde meg forover. Det gikk på et vis, og litt senere var jeg oppe på galleriet igjen. Så viste det seg at ruta videre faktisk var verre enn første del.. Jeg satte fra meg sekken igjen, og begynte på klatringen videre.

Skeii fra Leirbreen.
Måtte opp ei kløft (dieder) med små lister på sidene. Håndtakene var forholdsvis gode, så det var ganske greit å komme seg opp. På høyre side et stykke oppe er det en meget løs stein (20-30 kg); det virket som om den var "hengslet" i ei sprekk i fjellet. Kunne svinge den ut over kløfta og tilbake, men den satt likevel fast.. Jeg tenkte på sekken som stod litt lengre nede, så jeg svinget steinen forsiktig tilbake på plass. Jeg kom meg opp, men gruet meg litt til å klatre opp med sekk og ski. Klatret ned igjen og tok på meg sekken. Det ble mye irritasjon p.g.a. ski som begrenset bevegelsesfriheten, men kom meg likevel opp til slutt. Jeg var sliten, så det ble en kort pause helt ute på vestenden. Ruslet videre litt senere, og var på toppen klokka 13:30.


Veslebjørn, S - 2150 m



Flott utsikt mot Hurrungane.
Etter en kort pause skulle jeg begynne på eggen mot Veslebjørn. Festet sekken på ryggen, men mens jeg gjorde dette kom jeg til å sparke borti kameraveska som lå på bakken.. Før jeg visste ordet av det rullet den avgårde, og det var ingenting jeg kunne gjøre for å stanse den. Den forsvant ut av syne, og jeg hørte et "dunk" før jeg så noe sort rulle ut på Leirbreen ca 150 meter under meg. Vel, "gråt ikke over spilt melk" heter det, så jeg fortsatte som planlagt uten kamera. Det ble snart vanskelig å følge eggen, p.g.a. flere små hamre. Jeg omgikk disse på bratte snøfenner ut mot Leirbreen. Dette var ikke særlig koselig, for snøen var så hard at det var vanskelig å sparke trinn. Jeg fant fram isøksa, og brukte denne til å sikre med. Lengre nede kom jeg opp på eggen igjen, og fulgte denne helt bort til Veslebjørn. Meget greit å ta seg opp på Veslebjørn; urd og sva. Klokka 14:40 satt jeg på toppen og nøt utsikten.


Storebjørn - 2222 m



Skeii, Veslebjørn og Storebjørn.
Fra Veslebjørn var det meget greit å ta seg nedover i retning Storebjørn. Gikk litt på beina før jeg spente på meg skiene og kjørte ned til laveste punkt. Satte fra meg ski og sekk der den bratte oppstigningen begynte; tok bare med isøks og vannflaske. Bilder av Storebjørn som jeg har sett tidligere viser flere store sprekker i breen, men jeg så ikke antydning til sprekker noe sted. Tok likevel mine forholdsregler ved å holde isøksa klar og ved å holde langt ut mot vest. På veien oppover så jeg spor etter andre fjellvandrere, trolig et par dager gamle. Jeg fulgte disse oppover. Kom forbi en fortopp som kanskje har primærfaktor over 10 meter. Tok en tur opp på denne også, i tilfelle den skulle komme inn på lista i fremtiden.. Fortsatte oppover snøen til toppen av Storebjørn. Fantastisk utsikt, synd at jeg ikke hadde kamera lengre..


Veslebjørn, N - 2110 m



Veslebjørn, N er den lille toppen til venstre for Skeii.
Gikk samme vei ned igjen til laveste punkt på eggen mellom Storebjørn og Veslebjørn. Spente på meg skiene igjen, og satte kursen nedover Bjørnebreen til like under Bjørneskard (mellom Veslebjørn, N og Saksi). Her var det en snøbakke helt opp i skardet, så det var greit å gå på ski med feller. I skardet ble jeg møtt av kald vind, så jeg måtte øke bekledningen litt. Satte ski og sekk i skardet og satte kursen mot Veslebjørn, N. Oppstigningen bestod av snø og urd, og var lett å komme til topps. Selve toppen var helt dekket av snø, så det fristet ikke å sette seg ned. Det blåste kaldt, så jeg gikk ganske straks tilbake til Bjørneskard.


Saksi - 2189 m



Saksi med snørenna som leder til topps.
Fra Bjørneskard gikk jeg på ski til like under snørenna på Saksi. Satte fra meg ski og sekk nok en gang; tok bare med meg isøksa oppover. Hadde begynt å labbe oppover da jeg plutselig så noe svart i snøen foran meg. Jeg tenkte at det kanskje var en stein som stakk gjennom snøen, og satte spissen på isøksa borti for å sjekke. Øksa gikk rett gjennom.. Da gikk det opp for meg at det var ei bresprekk som skjulte seg under snøen. Jeg rotet rundt litt med øksa, og ei meget dyp og ca. en halv meter vid kløft åpenbarte seg. Hadde det ikke vært for den lille svarte "flekken" i snøen, så hadde jeg trolig tråkket gjennom.. Jeg gravde ut noen trinn på oversiden av sprekken, og klarte å skreve over. Da var det bare å begynne på den lange snørenna mot toppen. Snøen var ganske råtten her, så jeg sank langt ned i den for hvert skritt. Prøvde å gå litt på svaene ved siden av, med fant fort ut av snørenna var enklere. Kom etterhvert opp til skardet mellom de to taggene på Saksi. Tok med meg begge toppunkter; først nordtoppen så sørtoppen. Klokka var 18:30, og jeg satte kursen nedover samme vei. Hoppet over breglippa, og var tilbake ved sekk og ski.


Kniven, SØ for.. - 2077 m



Kniven, SØ for.. er toppen til høyre.
Spente på meg skiene igjen, og gikk nordover et stykke. Parkerte ski og sekk på breen under eggen mellom Saksi og denne toppen. Så var det bare å ta beina fatt og gå det siste stykket bort på Kniven, SØ for.. (Geiti på M711-kartet). Dette er en meget enkel topp, og den ble dagens siste. Jeg var sliten og klar for å sette kursen hjemover. Gikk tilbake til ski og sekk, fjernet skifellene, og begynte på returen. Bestemte meg for å holde høyden rundt brebotnen, slik at jeg kunne finne igjen restene av kameraet under Skeii. Satte kursen mot en svart prikk på breen, og etterhvert så jeg at det var kameraveska. Den så hel ut. Jeg plukket den opp og tok ut kameraet. Det så også like helt ut. Jeg slo det på og knipset et bilde. Alt fungerte! Helt utrolig! Kameraet hadde overlevd et fall på drøye 150 meter.. Canon EOS 500 tåler tydeligvis en del, men jeg tipper det var polstringen i veska som reddet det (Lowepro Topload Zoom 1). Jeg festet kameraveska i hoftebeltet og kjørte nedover Leirbreen og de herlige bakkene mot Krossbu. Klokka 19:10 var jeg tilbake ved bilen, etter drøyt ni og en halv time med sol og snø. Ble nok litt solbrent, ja..




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker