Fra toppen på Veslfjelltinden gikk jeg rett nordover mot eggen som fører over til Loftet. Denne så noe bratt ut, så jeg måtte legge igjen skiene. Nedstigningen bestod delvis av bratte sva med nysnø på, så jeg tok det meget pent og forsiktig. Stive skistøvler og glatt underlag er ikke noen god kombinasjon, men jeg kom meg ned etterhvert. Opp mot Loftet gikk det lettere, for der var det urd med noen mindre snøfelter. Været kom sigende fra øst. Da jeg kom opp på topplatået begynte det å snø/hagle. Da var det bare å ta på seg hetta og snøre til, for det var fortsatt 500 meter igjen bort til toppvarden. Klokka 13:30 satt jeg i ly av varden og spiste nistepakken min. Tåka fra Galdhømassivet dekket nå også hele Smørstabbmassivet. Etter en kort pause begynte jeg på returen. Jeg visste hvor jeg skulle gå, så det var unødvendig å finne frem kart og kompass. Retur samme ved over platået, ned i skardet og opp igjen på Veslfjelltinden. Her spente jeg på meg skiene, og fulgte mine egne skispor over
toppen. Ville ikke rote meg ut på snøskavlen. Da jeg kom tilbake til skardet mot Hurrbreatinden hadde tåka lettet litt, men den dekket fortsatt alt over ca. 2000 meter. Sikten var likevel dårlig p.g.a. kraftige haglbyger. Jeg tok en liten pause, og etter et par minutter var alle skispor borte under et tykt lag snø/hagl. Den opprinnelige planen var å fortsette mot Storbreatinden og Store Smørstabbtinden, men dette virket vanskelig nå. Jeg gikk omtrent samme rute tilbake til like under Veslbreatinden.
Smørstabbtindan sett fra Fantesteinen ved rv.55.
|
Kikket bortover mot Storbreatinden, men så svært lite gjennom tåke og snøvær. Skiene klabbet fælt og jeg var sliten, så jeg fjernet fellene og begynte på nedfarten mot Krossbu. Telemarkskiene fikk brukbar gli på den våte snøen, så det tok ikke mange minutter å komme seg ned. Klokka 16:45 var jeg nede. Litt senere lettet skydekket, og Smørstabbtindan ble atter badet i solskinn..