Turartikkel
Dato 26.07.2006
Turdeltagere Erik Aaseth
Nils Haugene
Pål Berglund
Morten Helgesen
Torgeir N. Eraker


Rutevalg inntegnet, klikk på kart for større utgave. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

En onsdag i ferien var det tid for tur igjen, denne gangen en fellestur med flere fra fjellforum.net. Jeg var oppe i 4-tiden, og hadde avtalt å møte Morten og Pål ved Nybue klokka 08:30. Denne gangen kjørte jeg til østenden av Bygdin, og nede på stranda der stod Morgens bil parkert. Jeg parkerte ved siden av, og litt over 6 var jeg klar for padletur.

Labyrinten
Jeg hadde heller ikke denne gangen studert detaljene i kartet, særlig ikke for den østlige delen av Bygdin. I starten var "skipsleia" merket med høye stolper med røde og grønne markører, og det var lett å finne frem. Så kom jeg inn i et litt større åpent vann, der det var vanskelig å si hvor leia gikk. Det blåste en del fra vest, og jeg valgte å gå rett mot vinden. Der ute lå det også en stor rød bygning, men jeg så ingen passasje forbi den enda. Bygningen viste seg å være gamle Bygdisheim, et fjellhotell som ble nedlagt for mange år siden. Da jeg kom nærmere åpnet en fin passasje seg, og i ettertid ser jeg at denne heter Bygdissundet på kartet. Jeg var ute på den store vannflaten, og dagens mål ruvet godt over Bygdin. Det var litt motvind i starten, men denne stilnet snart. Vannflaten ble etterhvert helt blank. Det er ikke ofte man får oppleve at fjellenes speilbilder nesten er klarere enn originalen... Noen bilder ble det, men der og da hadde jeg gitt mye for et godt speilreflekskamera. Turen gikk raskere enn planlagt, da jeg hadde tatt høyde for en del motvind. Jeg var på plass før klokka rundet 08:00, og ble møtt av to blide karer som var midt i frokosten.

Bratte bakker rett opp fra Bygdin
Pål og Morten gjorde seg klare for tur, og jeg fant en fin busk å gjemme padleåren under. Vi la i vei omtrent som planlagt, rett opp bakkene mot ei renne i Austre Torfinnstind. Det var fint terreng med stort sett grønt underlag, men høydemetrene var seige. Nils og Erik skulle komme med båten fra Eidsbugarden, og nå fikk vi et aldri så lite forsprang på dem. Vi var godt oppe i lia da vi hørte båten komme, og tok oss en liten pause mens vi så den legge til land. Kontakt ble etablert pr. mobiltelefon, og vi avtalte å møtes ved innsteget til renna. Vi ruslet videre, og kom snart opp til innsteget. Der satt det allerede en kar, Arvid Skrebergene, den tidligere verten på Torfinnsbu. Han skulle hjelpe en av døtrene sine med å guide et følge på 5 personer opp på Austre Torfinnstind. Det ble en lang pause på oss her, mens vi ventet på båtfolket vårt.

Mye folk i løs renne
Først ankom 6 personer i guidet følge, og ikke langt etter kom våre to turkompiser. Alle tok en pause her, og vi stresset ikke med å komme oss videre. Været var varmt og fint, og vi fikk god anledning til å nyte utsikten over den speilblanke Bygdin. Guiden var også en positiv overraskelse, hun var ei søt og sporty jente fra Valdres. Ikke så lenge etter begynte guider og følge å ta på hjelmer, og de var klare for å fortsette. Vi drøyet noen minutter til, sånn at vi fikk litt avstand til dem oppover den løse renna. 3 av oss hadde hatt en times pause i sola da vi endelig la i vei oppover. Rundt en hammer på høyre side før vi gikk inn i selve renna. Jeg hadde litt lyst til å prøve meg på et klyveparti på venstre side, men returnerte etter å ha studert det på nært hold. Løsere og brattere enn jeg trodde. Vi kom inn i renna, og håpet ingen løste ut stein oppe i høyden der nå. Renna var smal nederst, og vi var nødt til å gå midt i den. Etterhvert trakk vi ut på sidene, og det ble lett klyving i noe fastere fjell. Vi tok raskt igjen turfølget oppi der. Renna delte seg i to, med en fjellkam imellom. Turfølget gikk i venstre løp, og jeg valgte høyre. Etterhvert litt opp på kammen, der jeg fikk oversikt i begge løp. Rennene møttes igjen, og det ble felles pause for både oss og turfølget på et lite platå øverst på kammen. Jeg var litt rastløs, og begynte snart å se etter ruta videre. Morten foreslo at jeg kunne klyve opp på en spiss stein i himmelranden på høyre side, og jeg var ikke vanskelig å be. Det gikk fort opp dit, morsom klyving, før jeg stilte meg opp for fotografen Morten. Oppå der så jeg også at det måtte være flere fine ruter lengre øst, så denne toppen kan nok bestiges på mange måter.

Alle veier fører til Rom
Jeg kom tilbake mot pauseplassen, og da var de andre klare til å gå. Vi fortsatte over noen sva over høyre renne, men så delte vi oss opp litt. Morten gikk via noen gallerier til venstre, Nils, Pål og meg siktet mer rett oppover. Erik kom etter i samme rute som oss. Pål og meg fortsatte rett opp, mens Nils søkte mot høyre og inn i renna der. Ruta rett opp så bratt ut, så jeg snudde og fulgte Nils. Snart gjorde Pål det samme. Morten var allerede oppe på platået, og stod på kanten og så på oss. En litt utsatt travers forbi noen store blokker, og vi var i renna. Litt klyving igjen øverst, og vi var oppe på platået. Jeg ruslet en tur utover på kanten mot sør for å se etter Erik, og han var like bak oss i løypa. Han hadde sorte klær fra topp til tå, stakkars mann... Litt mer stigning innover platået, og vi var oppe på dagens første topp.

Naturvern i praksis
Det ble en lang pause på toppen, og ikke lenge etter kom også turfølge med guider opp. Alle var fornøyde med innsatsen så langt, men noen av oss skulle videre vestover. Jeg var litt rastløs her også, så Morten foreslo at jeg kunne rigge rapellfeste mens de andre gjorde seg klar. Arvid spurte om vi ikke kunne renske bort noen av de gamle slyngene der borte, og fortalte samtidig en historie om en ulykke på stedet. Det hadde hengt et gammelt tau der en gang, og en kar hadde klatret på det. Tauet røk, og mannen skadet seg stygt. Han hadde likevel klart å komme seg til Torfinnsbu på egenhånd. Arvid syntes ikke synd på vedkommende, siden han var dum nok til å bruke et gammelt tau, men kjørte naturligvis vedkommende til Bygdisheim i båten sin likevel. Sa han dette for å advare oss mot å rapellere på gamle slynger? Jeg vet ikke. Spurte om noen ville være med videre, og datteren svarte "De ha e lyst til". "De ha e me", sa faren. Men de måtte nok guide folket ned igjen også. Jeg ruslet vestover og så etter rapellfestet. Det var lett å se, da det var neddynget av hele 13 fargerike slynger. Jeg hadde ikke kniv, og spurte de andre om de hadde etterhvert som de ankom. Ingen hadde kniv. Nede i renna under kom to personer gående oppover fra sørvest, så Midtre er tydeligvis også oppnåelig uten klatring. Jeg kom på at jeg hadde et førstehjelpsett i sekken, der var det kanskje en saks. Det var det. Klippet og dro, og snart var det bare 4 solide slynger igjen. Sekken ble halvfull av skrot. Studerte de gjenværende slyngene nøye. De så nye ut, og det var ikke svimerker eller andre skader på dem. Valgte å satse på disse, på tross av Arvids advarsler. Satte meg ut i rapellen og suste nedover så langt tauet rakk. Her var det nok av hyller og flanker å gå i. Pål likte ikke verken rapellen eller flanken på motsatt side, og valgte å snu. De andre kom en etter en, og vi fant en slags sti som ledet ned i skardet.

Midtre Torfinnstind
Opp fra skardet var det mye fin klyving. Det kan bli ren klatring hvis man trekker ut mot høyre, og vi kikket litt på en rute der først. Morten mente han hadde gått der før, men nå så det vanskelig ut. Vi valgte heller å traversere litt mot venstre og følge ei renne opp. Et litt tricky punkt på traversen, der vi måtte klyve under et fremspring, men det gikk greit for alle etterhvert. Jeg ville klyve mer, og gikk ut av renna mot høyre så fort muligheten bød seg. Noen meter fin klyving, og jeg var på ryggen igjen. De andre kom opp renna litt bortenfor. Litt mer oppover, og vi var på topp nummer to. Lang pause også her, og jeg tok en tur ned på sørryggen for å fotografere de neste rapellene i profil. Erik ble liten på bildene, der han stod oppe på toppen av første hammer. Opp igjen, og nå var Morten i ferd med å rigge rapellfeste. Vi brukte Eriks 60m-tau her, og siden vi skulle bruke mitt tau på neste var jeg førstemann utfor. Det var en lang rapell, men tauet var mer enn langt nok. Opp fra skardet sperrer en ca. 2 meter høy og glatt hammer veien, men når man først finner takene oppå kanten blir den enkel. Nils var nestemann, og jeg lot han finne takene selv. Dagens lille utfordring, som Nils fikset fint. Morten gjorde seg klar, og brått hørte vi en rumling med påfølgende sus i lufta. Tiden stod stille et øyeblikk før et brak og masse buldring nedover renna. En stor stein hadde løsnet da Morten var borti den, og den falt 30-40 meter i friluft før den ble knust i renna. Avstanden til oss var heldigvis såpass stor at det aldri var noen fare. Håpte bare ikke at det befant seg folk nedover i denne renna også. Jeg hadde rigget neste rapellfeste, og Nils var førstemann utfor. I motsatt retning kom et par som skulle klatre hamrene, og de skulle nå begynne på den siste og vanskeligste. Det så ut til å gå rimelig greit. Rapell nr.2 var unnagjort, og kun den siste gjenstod. På toppen var det en skikkelig poller i stein, den så nesten ut som de som finnes på store kaianlegg. Vi skulle bruke to tau her, og jeg skulle henge i det ene og fotografere mens de andre suste forbi. Dette ble mer eller mindre vellykket, men det var ikke lett for de andre å sette seg ut i rapell når jeg allerede belastet slyngene. Det gikk på et vis, og alle kom seg ned i skardet.

Dagens siste topp for noen av oss
Opp fra skardet her er det greit å ta seg ut mot venstre, men jeg så også en mulighet nesten direkte opp. Dette ble klyving på små lister i fjellet, og kan sikkert graderes til ca. 2. De andre gikk rundt, og ikke lenge etter var vi oppe på Vestre Torfinnstind. 3 topper i boks, akkurat som planlagt. Nils og Erik skulle videre over Kvitskardtinden og -oksle, så våre veier skulle skilles der. Vi tok farvel, og jeg og Morten la i vei nedover urda mot høyde 1766. Vi tok nedover mot Langedalen så snart det så brukbart ut, med diverse bratte gressbakker mellom svaene. Så var det bare å følge stien tilbake til Nybue. Klokka hadde rundet 19 da vi var fremme, og der satt Pål og koste seg med en øl. Han hadde fulgt guidene nedover renna, og hadde brukt dagen på avslapping, bading og fisking. Han hadde også pakket sammen teltet og det meste av utstyret.

Retur
Vi pakket kajakkene og la utpå med en fin bris fra vest. Overflaten var litt ruglete i begynnelsen, men det roet seg litt etterhvert. Forbi Torfinnsbu så vi flere mennesker som koste seg i kveldssola, men vi gikk ikke nært nok til å se om noen av folkene fra turfølget var der. Vi padlet i fint tempo østover, og fikk tid til litt fotografering underveis også. Da vi passerte gamle Bygdisheim fortalte Morten at der ville han aldri ha overnattet, for det var et spøkelseshus... Det så litt skummelt ut i skumringen. Litt over 22 var vi tilbake ved bilene, og våre tanker gikk til Nils og Erik som skulle gå helt tilbake til Eidsbugarden. Vi misunte dem ikke, der de vandret i mørke til langt på natt...


BILDESERIE: Klar for avgang mot vest. Blankt vann på Bygdin. Camping ved Nybue. Oppover grønne bakker mot Torfinnstindan. Troppene samlet. Torfinnsbu i bakgrunnen. Nedre del av den løse renna. Pause på et platå i renna. Morten på liten pinakkel ved pauseplassen. Pål blir liten i dette landskapet... På toppen av Austre Torfinnstind. Nils beundrer utsikten mot tindene omkring. Dagens første rapell. På toppen av Midtre Torfinnstind. De 3 rapellene på Midtre Torfinnstind. Første rapell på Midtre Torfinnstind. Solid poller på 3. rapell fra Midtre Torfinnstind. Nils rapellerer. Morten rapellerer. Erik rapellerer. Padling forbi spøkelseshuset Bygdisheim.




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Næss Eraker