Turartikkel
Dato 16.-18.08.2003
Turdeltager(e) Torgeir Eraker
Knut Eraker


Rute inntegnet med rødt, teltplass markert med grønt. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Sommerferien bestod stort sett av hyttebygging, med få muligheter for turvirksomhet. Derfor hadde vi bestemt oss for å ta en uke ekstra ferie i august, 100% dedikert til fjellturer. Planen var å starte i området nord nord for Glittertinden, med base i Trollsteinkvelven. Ut over dette hadde vi ikke planlagt så mye. Det er jo ikke noen vits i å legge store planer, for så å bli skuffet fordi været slo seg vrang... Bedre å ta ting litt på sparket.

Vi kom til Randsverk litt utpå ettermiddagen på lørdagen, etter å ha kjørt fra Bergen via Sogn. Kjørte videre innover mot Veodalen, og satte fra oss bilen på P-plassen ved nasjonalparkgrensa. Alt vel så langt, bortsett fra at bilen subbet nedi mange steder på den sporete veien. Nå var det bare å pakke sekkene ferdig, og sette kursen innover. Mye å dra på når man skal på flerdagerstur; sekkene veide omtrent 25 kg hver. Dette begrenset turgleden litt, sammen med det å vandre innover en grusvei. Ren transportetappe inn til vi passerte bruene over Bergenussa. Her pågikk forresten veiarbeid. 2 gravemaskiner var i sving uti elva, der de bearbeidet elveløpet. Mulig at elva hadde ødelagt brufundamentene tidligere, men nå var i allefall brua på plass igjen. Litt overraskende å se slikt arbeid bli utført inne i en nasjonalpark... Men når veien først er der må de jo få lov til å vedlikeholde den. Sikkert delte meninger om dette blant folk.

Teltplass i Trollsteinkvelven.
Vel, vi tok av fra veien og gikk nordvestover mot Trollsteinkvelven. Litt mye kratt nederst, men fint og slakt terreng videre oppover. Det gikk sakte, mest pga. sekkene. Enkelte små regnbyger dro forbi oppe i fjellet, men de kom ikke ned til oss. Siste rest av bygeværet fra slutten av uka. Terrenget flatet ut, og vi fant oss en fin teltplass like ved de to tjernene som Bergenussa renner ut fra. Teltplassen lå omtrent på kote 1600, like ved en stor oppsprukket stein. Klokka var 19:30, og det var tid for å slå opp telt, spise og forberede seg for morgendagen. Fint kaldt vær da vi krøp ned i soveposene.

Trollsteinhøe, Austre - 2090 m


Elva i Trollsteinkvelven.Svartholshøe i midten bak.

Vestveggen på Trollsteinhøe, Austre.
Det ble søndag morgen, og vi var klare for en lang travers over mange høer. Været var perfekt, og det smakte godt med frokost i det fri. Det lå nysnø på toppene, men det så ikke ut til å være så mye av den. Vi pakket det mest nødvendige i dagstursekker, og klokka 09:15 var vi klare for avgang. På motsatt side av dalen så vi personer komme gående utover, før de rundet nordover. Vi gikk litt innover på sørsiden, før vi krysset over omtrent langs kote 1600. Ifølge kartet skulle det ikke være noen elv her, men dette visste vi var feil. Den var også noe større enn antatt, trolig pga. regnværet de foregående dager. Det ble også problematisk å steingå den, for steinene var sleipe av grått breslam. Etter å ha søkt litt fant vi et sted der det var mulig å ta seg over. Elva var ganske vid, der den slidret gjennom urda i store deler av dalbunnen. Vi kom oss over uten å bli våte på bena. Fortsatte så oppover dalsiden i retning punkt 1996. Mye urd oppover der, men innimellom fant vi noen gress-/mosebakker å gå på. Nede i Trollsteinkvelven så vi flere mennesker og telt like under punkt 1882. Sikkert der de kom fra, de to vi hadde sett tidligere. På ca. 1800 meter møtte vi den første nysnøen, og på 1996 var bakken helt hvit. Dette lovet ikke godt for dagens toppfangst. Her møtte vi også de to som vi hadde sett før på dagen, et par fra Mjøstraktene. Det viste seg at jeg hadde hatt mannen som foreleser i landmåling på HiG. Verden er ikke stor... Vi slo følge et stykke, før jeg og Knut tok av mot høyeste punkt på Trollhøin, Austre. Dette ligger inne på flata, og det står en varde der. Det er også en liten topp på kanten mot øst her, men denne har garantert ikke primærfaktor over 10 meter. Vi skulle langt, så vi fortsatte straks mot Nørdre.

Trollsteinhøe, Nørdre - 2201 m


Knut på Trollsteinhøe, Nørdre.
Det er bare halvannen kilometer mellom Austre og Nørdre. Vi gikk direkte ned mot skardet mellom dem, uten å ta turen opp på nevnte småtopp. Snødekt småur det meste av veien. Her nede i skardet kom fjellet mer til sin rett. Topper ser som regel mer majestetiske ut når man ser dem nedenfra, særlig når de avslutter med et stup slik som Austre gjør mot vest. Herfra så vi også en mulig kandidattopp på nordøsteggen på Nørdre. En liten pigg, men det var vanskelig å bedømme avstanden bort dit. Får dra opp igjen og måle den en annen gang. Vi begynte på stigningen, og fulgte eggen oppover. Her møtte vi en hel gjeng med folk. De kom fra den andre teltplassen, og hadde gått over Gråhøe. Vi fortsatte oppover, og kom etterhvert inn på flata. Her var det bare å følge sporene deres, for det lå mye snø på flata. Vi tok oss frem til trig-punktet, og tok en god pause der. En ganske udefinert topp dette her, og det er ikke sikkert dette punktet ligger nøyaktig på toppen. Været begynte å bli surt; det begynte å snø/sludde da vi satt på toppen.

Trollsteinhøe, Søre - 2161 m


Utsikten ned mot Grotbreahesten.
Fra Nørdre ble det snøvassing hele veien. Jeg hadde selvsagt glemt gamasjene i Bergen, så det ble en fuktig opplevelse. Løsningen ble å lage kondenssokker; plast på foten, ullsokk utenpå og ny plastpose ytterst. På denne måten holdes bena varme, uansett hvor våte skoene blir. Været var litt surt, men heldigvis nærmest vindstille. Tåka hadde også lagt seg, så nå måtte vi bare følge forsporene bortover. For sikkerhets skyld fant jeg frem kart og kompass i tillegg. Skummelt å gå på snødekt ur; vi tråkket gjennom mange ganger. Etter en del slit var vi nede i skardet, og fortsatte rett opp på toppen. Tåka lå omtrent på dette nivået, så vi fikk flott utsikt nedover. Et imponerende "basseng" Grotbrean har laget, med en flott morenerygg rundt det hele. Det så ut til å være greit å ta seg frem i dalbunnen, så vi kunne bryte av turen etter Gråhøe hvis ikke været ble bedre.

Gråhøe - 2154 m


Gråhøe sett fra Trollsteinhøe, Søre.
Turen videre gikk langs kanten, og etterhvert fant vi noen litt større snøfenner som det gikk an å gå på uten å gå gjennom. Tåka lettet litt. Dermed fikk vi også utsikt nordover nedover Smiugjelsbrean. Ikke lenge før det blir fullstendig snødekt her. Vinteren er i anmarsj. Turen mellom toppene gikk veldig greit, og etter en halvtimes tid var vi oppe. Hadde sikkert gått mye raskere på sommerføre... Fortsatt fin utsikt mot Grotbrean og Grotbreahesten. En artig liten klump som ligger igjen etter isens herjinger.

Svartholshøe - 2067 m


Svartholshøe nærmest. Gråhøe og Trollsteinhøe,
Austre i bakgrunnen.
Nå kom den største "nedturen" på traversen, men da ikke i så veldig negativ betydning. Vi måtte langt ned for å komme oss over på andre siden av dalen. Veldig mye snødekt, våt og sleip urd nedover, så vi måtte være forsiktige. Det ble å følge kanten vestover et stykke, før vi fortsatte bratt nedover. Urda var også noe løs enkelte steder. Greiere da vi kom under snøgrensa. Etter noen trege høydemetre var vi nede, litt vest for høyeste punkt i Svartholsglupen. Her ble det middagspause. Det hadde vært opphold ei god stund, men her kom det selvsagt noen dråper... Men det gav seg fort. Etter en times tid fortsatte vi rett over dalen og oppover mot dagens 5. topp. Det var ikke aktuelt å bryte av turen her. Mye urd også her, men den var i stor grad fri for mose/lav. Ligger sikkert ei snøfonn her til vanlig, men sist vinter var snøfattig og sommeren hadde vært varm. Godt å få litt friksjon under skosålene igjen. Kursen ble satt mot skardet mellom Svartholshøe og Trollsteinrundhøe. Der la vi fra oss sekkene og gikk en snartur opp på toppen. Nå var det skikkelig tåke, så vi fikk ikke så mye utsikt. Rask retur tilbake til skardet, så raskt som det kan gå på snødekt urd...

Trollsteinrundhøe - 2170 m


Bratt terreng opp mot Trollsteinrundhøe.
Oppover mot denne toppen skal det normalt ligge ei bratt snøfonn. Nå lå det bare nysnø. Vi gikk rett opp, og fikk brukbart feste på de vegetasjonsfrie steinene under snøen. Tåka forsvant ei stund, så vi endelig kunne få litt utsikt. Det begynte å bli en drøy tur. Vi kom oss til topps, og dette var den toppen som hadde mest snø så langt. Har vel noe med nærheten til Glittertinfen å gjøre; all nedbør faller ned her når skyene stanger mot landets nest høyeste. Utsikten var temmelig bra, med Trollsteineggje like innenfor. Hadde det vært sommerføre, så hadde vi nok fortstt opp dit også. Denne dagen hadde turen tatt mye lengre tid enn planlagt, og det fristet ikke å klyve opp dit på snødekt fjell. I stedet satte vi kursen hjemover, via Grotbreahesten.

Grotbreahesten - 2018 m


Skummel snøbru på Grotbrean.
På sørsiden av Trollsteinrundhøe var urda fullstendig dekket av snø. Terrenget var jevnt hvitt. Dermed tok det en del tid nedover der også. Skulle hatt akebrett ellerno... Vi kom oss ned, og gikk ut på bretunga i skardet. Her var det tid for å finne frem isøks og stegjern. Breen var dekket av 30 cm snø øverst, delvis gjennomvåt. Vi skulle ned mot Grotbreahesten, og satte kursen deretter. Isøksene ble brukt som sokneredskap; vi satte skaftet ned i snøen før hvert skritt. (NB! All ferdsel på bre skjer på eget ansvar, med eller uten tau!) I overgangen mot selve breen fant vi noen digre sprekker. Disse var godt synlige, så vi trengte ikke sokne for å finne dem. Her måtte vi flere ganger gå langt til sides for å komme forbi. Å gå på snøbruer var uaktuelt, da disse er temmelig svake så sent på sesongen. Et par steder hoppet vi over, da det ble noe langt å gå rundt. Så var det over. Vi kom oss inn på flatbreen, og der var det ikke store sprekker. Det var heller ikke noe særlig snø der nede, så vi kuttet ut sokningen. Da var det bare å rusle bort til foten på Grotbreahesten. Der ble sekker, isøks og stegjern etterlatt, og vi gikk en snartur med bare kamera. En artig topp, der den deler breen i to. En del løs morene nederst. Flott utsikt fra toppen, særlig bort mot det bratte brefallet ned mot Trollsteintjønne. Det begynte å bli sent, så vi ruslet ned igjen til utstyret.

Så var det bare å ta fatt på returen. Vi gikk ned brearmen på østsiden. Her rant det mange store og små bekker oppå isen; de slynget seg som en korketrekker og lagde "grøfter" i isen. Så var det bare å ta seg over endemorena. Eller morenene; det var mange... Like nedenfor iskanten ble vi også oppmerksomme på en sterk dyrelukt. Årsaken dukket opp litt senere. Midt oppe i morena lå restene av et reinskadaver, en bukk med stort gevir. Knut vurderte å ta med seg hode med gevir, men det ble for tungt å dra på. Ikke så veldig hygienisk heller. Han satte det på en stein i stedet. Vi fortsatte utover, og kom oss over på litt behageligere terreng. Det begynte å mørkne, så det hastet litt med å komme tilbake til teltet. På veien utover passerte vi den andre teltplassen, men der var det ingen lengre. Folket hadde nok vært på helgetur. Vi fortsatte utover, og var "hjemme" igjen klokka 22:25. Da var det mørkt. Det gikk ikke mange minuttene før vi krøp ned i soveposene, etter en lang dag i høyfjellet.

Mandag morgen var været like fint som morgenen før, kanskje finere. Men utstyret var søkkvått og bena var slitne. Jeg hadde gnagsår og vannblemmer, så det fristet ikke så mye å gå tur denne dagen. Planen var å dra innover mot Glitterheim, og der skulle vi møte Morten fra etojm.com. Nå var vi såpass slitne at dette måtte droppes. Å bære de tunge sekkene innover dit ville blitt mer enn bena tålte. I stedet bestemte vi oss for å ta en hviledag eller to på hytta i Luster. Vi pakket sammen sakene og satte kursen nedover. Veien utover mot P-plassen virket uendelig lang. Det var herlig å sette seg inn i bilen og slappe av litt. Og det smakte utrolig godt med en coca cola på Lom litt senere på dagen... For dem som lurer; avtalen med Morten var ganske løst formulert, så han ble verken veldig skuffet eller veldig overrasket over at vi ikke dukket opp :-)

På onsdagen ble det måletur på Visbretinden, N; dette kan du lese mer om under "Prosjekter".



Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker