Det var onsdag morgen. Vi hadde vært på hytta siden søndag, og mer eller mindre bare ventet på fint fjellvær. De første dagene i uken hadde vi samme usikre juli-vær som i fjor, med sol og regn om hverandre. Tirsdag kveld meldte de om en bedring i været, så spenningen var stor da jeg dro fra gardina denne morgenen... Regn. Grå skyer innover i Lustrafjorden klokka 06:30. Bare å legge seg igjen.
Da klokka ble 10 var det på tide å stå opp. Da begynte skydekket å bryte opp, og vi hentet frem fjellplanene igjen. Vi hadde jo ferie, så det spilte ingen rolle om det ble sent før vi kom tilbake. Turen gikk til Ytterdalssetri, like ved bommen i Leirdalen. Det regnet kraftig inne i dalen, så det fristet ikke å kjøre inn til Leirvassbu. Her ute var det sol...
Istunnel i brefronten.
|
Det ble å parkere bilen utenfor bommen og gå i retning Heimre Illåbrean. Mye "mykt" terreng i starten, og en del seljekratt som måtte forseres. Vi gikk ovenfor Kleivberget (1174), kom etterhvert over kanten på den gamle sidemorena til Heimre Illåbreen. Denne fulgte vi et stykke oppover, før vi krysset innover morena og opp under svaene. Elva gikk stupte utfor svaene og nedover morena helt borte i nordre kant. Vi fant ei noenlunde sikker rute oppover svaene, og det var kun nødvendig med lett klyving. En del løs stein oppå svaene, så vi tok den vanlige forholdsregelen med heller å gå ved siden av hverandre enn over/under. Fjellet var tørt, så det var
greit å ta seg opp. Litt senere var vi oppe ved fronten på Heimre Illåbreen. Denne hadde to store tunnelåpninger, men pga. mye stein på isen over fristet det ikke å gå inn. Vi krysset elva på steiner og fortsatte oppover nær venstre brekant.
Fronten på Heimre Illåbreen.
| 
Utsikt mot østtoppen og Storgrovtinden.
|
Her ligger det ei enorm sidemorene med mye løs stein, men vi fant likevel ei noenlunde sikker rute opp. Så var det bare å følge toppen av sidemorena, og "gå i land" i ca. 1700 meters høyde. Her begynte det å regne bittelitt, men det var ikke behov for regntøy enda. Turen fortsatte oppover mye stein og grus før vi til slutt stod i skardet mellom de to toppene på Storgrovhøi. Det lå tåke på Galdhøpiggen, men vi fikk likevel et lite glimt av og til. Sekkene fikk ligge igjen her, før vi fortsatte mot neste topp. Været så ikke lovende ut, så det var bare å ta på seg regn- og vindtette klær. Mot toppen ble det sludd og tåke. Klokka 17:30 var vi oppe, 4 timer fra bilen.
Innimellom fikk vi også et glimt av Storgrovtinden. Denne lå like nedenfor, og vi bestemte oss for å gjøre et forsøk. Mye løst fjell ned fra Storgrovhøi. Vi omgikk den øverste hammeren på et galleri fra vest, og forserte et vanskelig punkt nedenfor. Det hele ble gjort med stor forsiktighet, siden fjellet var vått og sleipt. Vi kom nesten bort i skardet, men en hammer på 3-5 meter sperret veien. Rapellfeste her, men vi hadde ikke med oss tau. Jeg gikk en liten prøvetur alene for å se om det gikk an å omgå problemet på vestsiden. Etter en del klyving/klatring kom jeg ned i renna på vestsiden, men fant ingen forsvarlig rute opp igjen på motsatt side. Derfor ble forsøket avbrutt. Det var bare å klyve tilbake opp på Storgrovhøi og gå ned til sekkene igjen.
