Turartikkel
Dato 01.09.2001
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Jervefonni (Storbreahøe) - 2001 m



***
Værjenta på TV2 hadde meldt "stort sett opphold", mens meteorologen på Nrk1 sa "lettere vær mot kvelden". Basert på dette valgte jeg å sove lenge, og heller dra til fjells utpå dagen. Klokka 13:00 stod jeg i Leirdalen, klar til å rusle oppover morenelandskapet under Storbreen. Det så ut til at meteorologen i Nrk1 skulle få rett, for det var fortsatt regndråper i lufta. Jeg gikk over brua og fulgte stien mot Storbreen et lite stykke. For å komme til Jervefonni måtte Storbregrovi krysses, og det var ingen grunn til å utsette problemene. Jeg krysset den omtrent ved en trestolpe merket "5". Elva delte seg i to litt lengre oppe, og det er lettere å krysse to små elver enn ei stor. Kryssingen gikk greit ved å hoppe over på smale punkter. Fortsatte nordvestover til ytterste sidemorene, og fulgte utsiden av denne et stykke oppover. Etterhvert ble det brattere, men jeg fant greie traséer på urd og mose mellom våte svaberg. Ruta gikk på framsiden mot Leirdalen, med noen svinger i retning Storbreen. Snart stod jeg like under snøfonna, på en terrasse i ca. 1800 meters høyde. Herfra gikk turen oppover langs fonnas venstre kant, i forholdsvis fin småurd. Klokka 14:50 satt jeg ved toppvarden, såvidt over 2000 meter. Duskregnet hadde gått over til snø, og sammen med litt vind ble forholdene uholdbare i treningsdress. Jeg fant frem fjelljakke, solbriller, hansker og pannebånd, og pakket meg godt inn. Hadde ikke tenkt å gå ned igjen med en gang; skulle først forske litt på eggen over til Storbreatinden. Forholdene var ikke ideelle, da det var tåke og nysø i området, men jeg ville bort og se likevel. Ryggen nedover til laveste punkt var meget grei, helt uten luftige punkter. Litt glatt pga. våt lav og nysnø, men likevel enkel. Videre vestover ble den imidlertid mer alpin. Den reiser seg til en egg like etter laveste punkt, men mye av den første delen kan omgås via urda på sørsiden. Jeg fortsatte til kanten av et skard med en liten pigg i bunnen. Her så det ut til å være våte svaberg opp på motsatt side, og med de rådende værforhold ville det ha vært uforsvarlig å fortsette alene og uten sikring. Jeg ble værende ei stund, og snart ble det en lysning i tåka. En imponerende egg/hammer dukket frem; en bratt og luftig egg førte opp til en fortopp, og bakenfor lå en loddrett hammer... Sannsynligvis mye morsom klyving, men i dag var det uaktuelt. Jeg bestemte meg for å komme tilbake en varm sommerdag, kanskje med litt sikringsutstyr. Så var det bare returen igjen. Denne gikk oppå den smale delen av eggen, og så atter til topps på Jervefonni. Nedstigningen gikk litt lengre ut mot Storbreen. Her var det mer "grønt" underlag, og dermed mer behagelig å gå. Krysset Storbregrovi på samme sted som tidligere, og var tilbake på Leirdalsvegen klokka 18:20. Været var fortsatt utrygt, med regnbyger og sol om hverandre. Kanskje meteorologen i Nrk1 også tok feil...




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker