Turartikkel
Dato 28.07.2001
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Urdadalstinden, SV-2 - 2005 m



***
Før denne turen hadde jeg besøkt 93 av 300 topper over 2000 meter. Dagens mål var å få med seg 7 topper, og dermed oppnå et rundt tall. Klokka 08:05 var jeg klar til avgang fra Leirvassbu, og turen gikk i retning Gjendebu. På vei oppover Høgevaglen ble jeg fulgt av en stor ravn, den satte seg på berg og varder og skratet. Litt merkelig oppførsel syntes jeg. Turen gikk videre langs stien til et stykke ned på Langvatnet, godt forbi Langvasshøi. Her tok jeg en pause før oppstigningen. Morgentåka hadde lettet, og sola tittet frem. Det var på tide å smøre seg med solkrem på utsatte steder. Etterhvert gikk jeg oppover den grønne lia, i området med de mange bekkene/elvene (vises på kartet). Her fikk jeg først øye på en reinsbukk, og senere en flokk på ca. 20 dyr. Bukken gikk alene oppover mot Visbreen, mens flokken satte kursen nedover mot Langvatnet. Etterhvert svinget jeg litt østover, i retning dagens første topp. Oppe på ryggen går terrenget over til urd, og denne strekker seg helt til topps. Jeg var på toppen klokka 10:50, i strålende sommervær. Noe senere fortsatte jeg mot neste topp, Urdadalstinden, SV-1.


Urdadalstinden, SV-1 - 2080 m



***
Turen fra SV-2 var meget grei. Den tok ca. 15 minutter, og gikk oppover fast urd kledt med svart lav. Fin utsikt mot Semeltinden og Heillstugutindan. Dessuten fikk jeg en brukbar oversikt over Urdadalsryggen, der jeg skulle gå litt senere på dagen. Først skulle ta en avstikker opp på Semelholstinden.







Semelholstinden - 2147 m



***
For å komme til Semelholstinden gikk jeg først i retning punkt 2061. Breen måtte krysses, så jeg fant frem isøks og la i vei utover. Blåisen var delvis synlig, og det var minimalt med sprekker. De som fantes var maksimalt 10 cm brede, og gikk i buer fra brefronten i øst. Jeg kom over noen fotspor i snøen og fulgte disse hele veien, i trygg avstand fra brefronten. Gikk "i land" på motsatt side, og satte kursen oppover mot toppen på Semelholstinden. Det så ut til at denne tinden kunne ha flere småtopper i nordvest, så jeg la kursen litt vestover mot disse. Nede på Visbreen kom et taulag på 4 personer, og de hadde kurs direkte mot stedet der jeg gikk i land. Var nok flere som skulle på Semelholstinden i dag. Jeg kom etterhvert borti litt løs urd, og satte kursen mer rett oppover. Klokka 11:50 var jeg oppe på eggen, et stykke vest for høyeste punkt. Det var nå helt klart at det var flere fortopper i nordvest, og jeg ville gjerne måle høyde og primærfaktor på disse. Forsøkte å klyve, men måtte gi meg ved et skard mot første fortopp. Jeg klarte ikke å klyve ned på forsvarlig vis. Bestemte meg der og da for å komme tilbake med klatreutstyr en annen gang, og kanskje klatre hele eggen fra Semelholstinden, N. Jeg gikk tilbake over eggen og bort til toppvarden. Liten pause her, mens taulaget på 4 kom oppover lia. Jeg snakket litt med dem, og det viste seg at de også hadde startet fra Leirvassbu. Returen skulle gå mot Langvatnet, omtrent der jeg kom opp. Jeg hadde imidlertid andre planer, og satte kursen mot punkt 2061 igjen.


Urdadalstinden, S-2 - 2017 m



***
Fra Semelholstinden gikk jeg rett ned urda, og over breen i samme spor som forrige gang. Videre gikk jeg mot punkt 2061, og ned urd og løst fjell til bandet innerst i Semelholet. Noe småproblemer i nedstigningen, men ikke noe uoverkommelig. Litt skummelt hvis man er flere på tur her; meget lett å utløse steinsprang. Jeg var heldigvis alene, så det gjorde ingenting om en og annen stein rullet avgårde. Nede på bandet er det rimelig flatt, og terrenget består i stor grad av renskurte svaberg. Sannsynligvis pleier det å ligge snø her, men dette året var det lite snø i fjellet. Tok en kort matpause på laveste punkt, før jeg fortsatte mot den første sørtoppen på Urdadalsryggen. Oppstigningen består mest av grov urd. Jeg kom først opp på en fortopp der høydemåleren viste 2015. Toppen viste seg å ha primærfaktor 9 meter, men på grunn av usikkerhet i barometerbasert høydemåling velger jeg å sette den opp på kandidatlista. Klokka 13:35 var jeg oppe på S-2, og primærfaktoren ble målt til 12 meter mot S-1.


Urdadalstinden, S-1 - 2030 m



***
Videre mot S-1 ble det litt småklyving. Eggen var morsom, men ikke særlig utfordrende. Det tok bare noen få minutter over eggen fra S-2. Høydemåleren (Silva Alta) hadde oppført seg meget bra i dag, med stabile og korrekte målinger hele veien. På S-1 ble det imidlertid et visst avvik fra Røynes liste. Toppen ble målt til 2030 meter, mot Røynes 2025 meter. Jeg stoler på høydemåleren, og anser 2030 som den mest riktige høyden. Primærfaktoren mot Urdadalstinden, M ble målt til 20 meter.




Urdadalstinden, M - 2060 m



***
Mellom S-1 og M er det også mye morsom klyving. Vanskeligste punkt er de siste metrene ned i skardet fra S-1. Rimelig greit opp på motsatt side. Klokka 14:05 var jeg oppe på midttoppen, topp nummer 99 i rekka for min del. Været var fortsatt upåklagelig. Etter en kort fotopause fortsatte jeg mot Store Urdadalstinden.







Urdadalstinden, Store - 2116 m



***
Turen mellom midttoppen og hovedtoppen går gjennom mye grov urd. På veien passeres tre pigger/tårn, der den sørligste består av rødt fjell. Denne ble målt til 2022 meter, og primærfaktor 8 meter. Fører den likevel opp på kandidatlista, slik at det kan gjøres mer nøyaktige målinger senere. Den nordligste av de tre piggene har dessuten en artig nålformasjon på østsiden (se bilde i Thommessens turguide). Videre gikk jeg over en liten høyde som ble målt til 2007 meter. Denne har primærfaktor 13 meter, og føres derfor opp på tilleggslista som Urdadalstinden, S-A. Navnet er foreløpig, og vil gjelde inntil en fremtidig revisjon av den totale lista. Videre mot laveste punkt ble det mer urd. Underveis siktet jeg meg ut ei snøfonn som kunne brukes på nedstigningen til Semelholet. Denne lå litt nord for laveste punkt, og lengre nordover så det ut til å være knauser i fjellsida. Jeg la fra meg sekken ganske nært innsteget på snøfonna, og tok bare med fotoapparat til topps på Store Urdadalstinden. På vei oppover urda møtte jeg et hyggelig ektepar i femtiåra. De hadde gått fra Spiterstulen og opp nordryggen. Nå skulle de videre i retning midttoppen, for så å returnere via Semelholet. Jeg fortsatte til topps, og satt ved toppvarden klokka 15:00. Etterhvert kom tre karer til opp nordryggen. Disse var trøndere, og Store Urdadalstinden var dagens mål for dem. De kom fra Spiterstulen, og skulle tilbake dit, men først var det matpause på toppen. Klokka 15:15 forlot jeg toppen, og satte kursen mot sekken og snøfonna. Gikk forsiktig ut på snøen i tilfelle is under snøen, men konsistensen var perfekt for "skosurfing". Tok for sikkerhets skyld frem isøksa før jeg satte utfor. Etterhvert ble det slutt på fonna, og det ble surfing på grus/småurd i stedet. Deretter på ei ny snøfonn helt ned til Semelholstjørni, nede 15:45. Gikk utover langs vannkanten, og tok middagspause litt nedenfor utløpet. Mens jeg spiste fikk jeg øye på de tre trønderne. De kom nedover ei anna snøfonn, men denne endte i en bratt hammer! Det så ut til at de tok det med ro nedover, og gikk i land litt før slutten på fonna. De så vel hvor det bar hen. Etterhvert mistet jeg dem ut av syne, da de hadde mørke klær på seg. Jeg hadde desverre ikke med meg kikkert, så det var vanskelig å se dem i urda på så lang avstand. Det var bratte hamre på begge sider, så de måtte sannsynligvis opp igjen et stykke. Jeg gikk videre klokka 16:45, og hverken trønderne eller ekteparet hadde rukket å komme seg ned. Litt lengre vest fikk jeg øye på en stor reinsflokk, men dyrene forsvant nordover straks de oppdaget meg. Jeg gikk ned til den ytterste endemorena under Visbreen, og inn på den T-merkede stien bortenfor. Fulgte denne gjennom Kyrkjeglupen, tilbake til Leirvassbu. Fremme klokka 18:20, godt fornøyd med at målet på 100 topper var innfridd.




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker