Turartikkel
Dato 06.07.2001
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Dumhøi - 2181 m


Platået innover Dumhøi.
Været var meget lovende. Litt morgentåke på toppene, men den så ut til å lette. Jeg parkerte bilen like sør for ytre Illåi, noen hundre meter fra Geitesætri. Klokka 08:45 var jeg klar til å gå, og satte kursen oppover langs elvas nordside. Her fant jeg etterhvert noe som lignet på en sti, og denne ledet oppover mot Raudhamran. Terrenget var grønt og fint, men det ble stadig brattere. Ved omtrent 1800 meter kom jeg inn i ei forholdsvis løs og bratt urd. Den så noe fastere ut i høyre kant, så jeg traverserte forsiktig over dit. Her var urd og hamre kledt med svart lav, et godt tegn med tanke på stabilitet. I rundt 1900 meters høyde begynte terrenget å flate ut, jeg satte kursen mot punkt 2060. Oppe klokka 11:10, i sol og meget lette skyer. Over 1000 høydemetre unnagjort! Flott utsikt innover Dumhøplatået. Herfra tok det 20 minutter til topps på Dumhøi, skrått oppover det enorme platået. Jeg gikk direkte på høyeste punkt, 2181 meter over havet. Denne toppen var vardeløs, og høyden er angitt på kartet. Flott utsikt mot Skardstinden og alle toppene i retning Galdhøpiggen. Landets høyeste topp badet i sol, sammen med den 100 meter lavere Veslepiggen. Langs hele Dumhøi er det stupbratt ned mot heimre Illåbreen, og toppunktet ligger på en liten utstikker mot øst. Etterhvert gikk jeg sørøstover langs kanten, mot Skardstinden, V. Etter 5 minutter kom jeg opp på en topp som ikke er med på noen liste. Denne har varde, og ble målt til 2175 meter. Primærfaktoren er 11 meter, og jeg fører den inn på tilleggslista som Dumhøi, S.

Skardstinden, V - 2219 m


Hoved- og vesttoppen sett fra Dumhøi.
Etter å ha notert meg høyde og primærfaktor på Dumhøi, S gikk jeg videre mot Skardstinden, V. Møtte ingen problemer her, og turen tok bare 10 minutter. Klokka var 12:00, og det var tid for en liten pause med kjeks og saft. Også her var utsikten flott, særlig nordover mot Storgrovtinden. Litt senere begynte jeg på den morsomme etappen mot Skardstinden...

Skardstinden - 2373 m


Bratt parti mot hovedtoppen (klatring/klyving).

Skardstinden sett fra Illåbandet.
Fra vesttoppen var det greit å ta seg ned i skardet. Dybden på dette ble målt til 18 meter (hvis jeg ikke husker helt feil...). Herfra ble det mye morsom klyving. Fra 2200 til 2250 meter er det mange småproblemer som må forseres, og enkelte ville nok foretrekke tau og sikring her. Men med litt klatreerfaring er det ikke vanskelig å komme seg opp i godt vær. Jeg fant alltid alternative ruter der risikoen ble for stor. Øverst gikk jeg forbi et rapellfeste, så det var tydelig at ikke alle gidder å klyve her. Er jo enklere å rapellere ned, når man først har utstyret med seg. Jeg fortsatte oppover, over flere småhamre som krevde klyving. I omtrent 2300 meters høyde var det stopp. En liten hammer blokkerte eggen; den var glatt med bare små riss. Løsningen ble å gå ned noen meter, for så å klyve opp en hammer litt til høyre for den første. Dette var vanskeligste punkt på ruta, og ut fra fallkonsekvens og takenes størrelse vil jeg kalle den klatring grad 3+. Høyden var imidlertid liten, så det er ikke noen direkte klatrerute. Fra toppen av hammeren flatet eggen ut litt, og klokka 12:45 var jeg oppe på Skardstinden. Været var upåklagelig; sol og nesten vindstille. God middagspause her oppe, før turen gikk videre mot nåla i sør. Utsikten var fantastisk i alle retninger; kunne se det meste av tindene i Jotunheimen denne dagen.

Skardstinden, nåla - 2310 m


Nåla sett fra den lille sørøsttoppen.
Klokka nærmet seg 14:00 da jeg forlot toppen på Skardstinden. Eggen nedover mot nåla består av grov urd, så det gikk greit å komme ned i skardet. På avstand ser nåla vanskelig ut, særlig fra Leirdalen, men den er i virkeligheten meget enkel å komme opp på. Fra skardet går det et skrått galleri rundt på østsiden, direkte til topps. Jeg fulgte dette, og var på toppen 15 minutter etter avgang fra Skardstinden. Klokka 14:30 var jeg tilbake i skardet, klar til å gå nedover mot fronten på nordre Illåbreen. Noen utsatte punkter nedover der, særlig på bratte snøfenner og grusdekte svaberg. I rundt 2100 meters høyde fikk jeg god sikt mot den lille toppen sørøst for nåla, topp 2187 på kartet. Sett fra denne vinkelen var det ikke tvil om at den måtte ha primærfaktor over 10 meter. Hvordan kunne Røyne ha glemt en topp som til og med er markert på kartet..? Jeg bestemte meg for å forsøke å komme opp, og få målt primærfaktor på den.

Skardstinden, SØ (2187) med pinakkelen.
Traverserte over løsurda under nåla, og bort til ei bratt snøfonn. Her var det godt å ha isøks, for fonna ble etterhvert meget bratt. Måtte hugge trinn noen steder. Etterhvert kom jeg inn under eggen, litt nord for laveste punkt. Her ble det tildels seriøs klyving sørover, før jeg gikk opp på eggen. Nullstilte høydemåleren (Silva Alta) før jeg fortsatte. Eggen blokkeres av en 4-5 meter høy piggformasjon, så jeg valgte å klyve/hoppe ned på breen på østsiden. Å runde piggen på vestsiden anbefales ikke uten sikringsutstyr. Fulgte brekanten bortover, før jeg gikk opp igjen mellom piggen og topp 2187. Her ble det mer klyving, og jeg ville helst unngå denne veien på retur. Klokka 15:05 var jeg oppe, og høydemåleren viste 14 meter. Dermed føres denne toppen opp på tilleggslista, som Skardstinden, SØ. På grunn av mye klyving valgte jeg ei anna rute på retur. Denne gikk via Illåbandet, da det var greit å ta seg ned dit. Dessuten fikk jeg anledning til å fotografere Skardstinden fra øst; et klassisk Jotunheimen-motiv. Derfra gikk jeg rett ned urd og snøfenner til nordkanten på nordre Illåbreen. Fulgte kanten nedover, helt til brefronten. Deretter ble det mye vandring i morenelandskap, frem til ytterste endemorene. Utrolige kontraster her; innenfor er det bare leire, sand og stein, mens det utenfor er frodige gressbakker. Endemorena ligger som et skille mellom to ulike verdener... Jeg gikk ut dalen, oppe i lia over nordre Illåi. Dalsiden er noen steder ganske bratt, så jeg måtte holde mye av høyden helt ut til Raudhamran. Deretter gikk det raskt nedover til Geitesetri, nede klokka 18:15.



Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker