Turartikkel
Dato 29.-30.07.2000
Turdeltager(e) Torgeir Eraker
Knut Eraker


Tverråtinden, M - 2302 m


Bilde kommer senere.

Vi var litt sent ute; startet fra Spiterstulen litt etter klokka 11 på formiddagen. Sola stod høyt på himmelen, og det var nesten vindstille. Vi gikk over brua til østsiden av Visa, og fulgte stien innover i retning Svellnosbreen (Eventyrisen). Vi hadde tunge sekker med både overnattingsutstyr og litt klatreutstyr, så vi tok det med ro oppover. Elva fra Svellnosbreen ble krysset på en klopp, før stien ledet oss opp på en mektig grusrygg. Så var det bare å følge denne bratt oppover helt til Svellnosbreen. Dette var et slit med tung sekk, så vi måtte ha en god pause på svabergene ved breen. Ute i Eventyrisen så vi flere lange taulag, og litt bortenfor oss holdt enda et taulag på å gjøre seg klar. Vi skulle i en litt annen retning; gikk forbi det lille tjernet og oppover snøbakken sørvest for høyde 1879. Etterhvert kom vi opp på breen, og fulgte denne litt innover før vi satte kursen oppover lia øst for Tverråtinden, Ø. Også her var det en bratt snøbakke, og denne ledet nesten helt opp til eggen. Herfra så vi en liten reinsflokk ute på breen. De så oss og la på sprang innover mot Svellnosbrehesten. Vi kom opp på eggen og fulgte denne til østtoppen. Etter en kort fotopause gikk vi videre oppover mot Tverråtinden, M. Her var det stort sett urd, men det ble litt småklyving over en liten hammer før toppen. Da klokka nærmet seg 17 var vi oppe, og tok oss en lang mat- og hvilepause på toppen. Flott utsikt, særlig mot Galdhøpiggen og toppene deromkring.


Tverråtinden, V - 2288 m


Bilde kommer senere.

Videre vestover var det greit noen meter fram til en 15-20 meter høy hammer. Ifølge klatrefører for Jotunheimen skal det være mulig å omgå denne ute til venstre, men denne ruta så meget bratt og løs ut. Vi hadde med klatreutstyr, så vi valgte heller å rapellere ned hammeren. Det var lett å se at mange andre hadde gjort det samme, for det lå 8-10 rapellslynger rundt blokka på toppen. Vi kom oss greit ned, og fortsatte bortover eggen til litt forbi laveste punkt. Eggen opp til Store Tverråtind så litt bratt ut. Vi begynte å bli litt slitne i beina, så vi fant ut at vi heller bare skulle holde høyden gjennom urda på sørsiden. Da kunne vi legge fra oss sekkene på eggen mellom Lindbergtinden og Tverråtinden, V, og rusle opp uten sekk. Urda på sørsiden var temmelig grov, så det ble litt småklyving noen steder. Vi kom oss over, la fra oss sekkene, og ruslet oppover til Tverråtinden, V. Klokka 20 var vi endelig på toppen.


Tverråtinden, Store - 2309 m


Bilde kommer senere.

Fra vesttoppen var det ikke langt over til Store Tverråtinden. Det var bare å følge eggen til topps, hele tiden med flott utsikt mot Galdhøpiggen og Svellnosbreen. Turen over tok 10 minutter, og vi tok oss en god pause ved toppvarden. Sola begynte å synke nedover i horisonten, og alle fjell og breer fikk et fint gult lys over seg. Turen ned på Svellnosbrehesten fristet litt, men vi hadde andre planer. Måtte spare på kreftene, for vi skulle helt over til Vakkerbandet denne kvelden. Litt senere gikk vi eggen tilbake til vesttoppen, og videre nedover til sekkene.


Lindbergtinden - 2120 m


Bilde kommer senere.

Vi tok på oss sekkene og satte kursen nedover mot nedre Tverråbandet. Det ble mye tråkking i urd, men vi kom oss etterhvert ned. Der nede var det gode overnattingsmuligheter på jord og mose, men det var litt tidlig å gi seg. Vi kom også forbi noe som så ut til å være grunnmuren til ei hytte. Har det noen gang stått ei hytte på nedre Tverråbandet, eller var det bare noen som har hatt planer om å bygge? Vi fortsatt oppover mot Lindbergtinden, og kom oss etterhvert opp på denne. Tok oss en lang matpause litt før toppen. Klokka nærmet seg midnatt, men vi valgte likevel å fortsette mot Vakkerbandet. Eggen vestover fra Lindbergtinden var ganske luftig. Et stykke nede kom vi til flere hamre som krevde sikring, og litt lengre borte stod et lite tårn. Vi valgte å omgå både hamre og tårn ved å klyve ned fra eggen på sørsiden. Måtte hoppe de siste 2-3 metrene ned på Tverråbreen. Her fant vi fram tau og isøkser før vi satte kursen over breen. Gikk forbi en liten knaus som trolig har primærfaktor over 10 meter; Lindbergtinden, V. Vi krysset breen i en bue under Bukkehøi, og opp på Vakkerbandet. Klokka var over ett på natta, så det var bare å rulle ut Term-A-Rest´en og soveposen og legge seg til å sove.


Bukkeholstinden, V-4 - 2166 m


Bilde kommer senere.

Våknet ca. klokka 7:30 på Vakkerbandet. Sola varmet godt, men soveposen var litt fuktig av morgendugg. Temperaturen krøp litt under null i løpet av natta, men nå var det rimelig varmt. Jeg lå behagelig, selv om det bare var stein under liggeunderlaget. Term-A-Rest er en fin ting.. Vi kom oss ut av soveposene og spiste frokost i morgensola. Deretter pakket vi sekkene og begynte på dagens strabaser. Turen opp på Bukkeholstinden, V-4 tok bare 6-7 minutter. Det var bare å traske opp urda fra Vakkerbandet. Noen kortere 2000m-tur hadde jeg ikke vært med på..


Bukkeholstinden, på Tverråbreen N for V-3 - 2090 m


Bilde kommer senere.

Fra toppen på V-4 gikk vi i retning V-3. Nedstigningen bestod av forholdsvis bratte svaberg, men vi kom oss ned uten problemer. Nede på eggen så vi at en snøegg strakte seg helt bort til den lille brehesten nord for V-3. Vi endret retning, og gikk over snøkammen i stedet. Litt senere var vi nede i skardet mellom V-3 og N for V-3. Vi la fra oss sekkene og ruslet de siste metrene til topps. Etter en kort stopp gikk vi tilbake til sekkene og fortsatte mot V-3.


Bukkeholstinden, V-3 - 2161 m


Bilde kommer senere.

Tilbake i skardet tok vi på oss sekkene og begynte på de drøye 60 metrene opp til V-3. Her var det stort sett bare urd. Ikke særlig bratt, så det tok ikke så mange minutter før vi var oppe. Sekkene var fortsatt like tunge, så det var godt å sette seg ned litt på toppen. Tok et kvarters pause før vi gikk videre mot V-2.



Bukkeholstinden, V-2 - 2166 m


Bilde kommer senere.

Veien over til V-2 bestod av urd, brattest i oppstigningen. Toppene ligger meget nær hverandre, så turen over tok bare 10 minutter. Klokka hadde blitt 11 på formiddagen, og sola varmet voldsomt. Vi ønsket oss skyer, og det ønsket så ut til å bli oppfylt snart. Tunge tordenskyer var på vei fra området rundt Glittertinden.



Bukkeholstinden, V-1 - 2166 m


Bilde kommer senere.

Videre mot V-1 var det meget greit å gå. Det var ikke bratt noe sted, så det var bare å rusle bortover urda. Turen mellom V-2 og V-1 tok bare 10-12 minutter. Gårsdagens tur kjentes fortsatt i beina, så vi tok oss en god pause på V-1 også. Deretter fortsatte vi mot Bukkeholstinden, N.




Bukkeholstinden, N - 2149 m


Bilde kommer senere.

Vi gikk nedover urda fra V-1 i retning Bukkeholsbandet. Nede på Bukkeholsbreen lå en liten reinsflokk og slappet av, trolig den samme flokken vi så på Svellnosbreen dagen før. Når vi kom litt lengre ned i urda ble vi oppdaget, og flokken forsvant sørøstover på breen. Vi gikk på snø det siste stykket ned til Bukkeholsbandet. Nå kom det skyer sigende, og sola forsvant. Det tordnet og høljeregnet i Glittertindområdet.. Eggen opp mot Bukkeholstinden, N så forholdsvis grei ut, men vi hadde ikke lyst til å dra med sekkene opp dit. Derfor gikk vi på breen til like sør for toppen, for så å klyve rett opp uten sekk. La fra oss sekkene på breen og gikk opp knauser og urd direkte mot toppen. Det er flere mindre toppunkter på dette fjellet; la spesielt merke til en topp av hvitt fjell. Et bredt felt av en gråhvit bergart går helt fra breen til toppen. Etter en drikke- og fotopause tok vi oss ned igjen på breen og tilbake til sekkene.


Bukkeholstinden, NØ - 2011 m


Bilde kommer senere.

Vi fortsatte bortover breen under Bukkeholstinden, N. Her gikk vi forbi to topper som også kanskje har primærfaktor over 10 meter (N-2 og N-3). Det hadde begynt å regne, så vi bestemte oss for å korte ned turen litt. Planen var å gå over de to toppene på Styggehøi før vi returnerte til Spiterstulen. Nå ble vi enige om å droppe Styggehøi og heller gå ned den østre delen av Tverråbreen via bandet mellom denne og Bukkeholsbreen. La fra oss sekkene like ved dette bandet og tok en snartur opp på Bukkeholstinden, NØ. Urda var våt og glatt, så vi måtte ta det litt med ro oppover. Etter noen minutter var vi oppe på turens siste topp. Ei kraftig haglbyge la seg inn over området, men den varte bare noen minutter. Vi gikk tilbake til bandet og fyrte opp kokeapparatet. Her ble det middagspause. Senere tok vi fram tau og isøkser, og la i vei nedover den bratte brearmen fra bandet. Det var tre store sprekker her; ei på knekkpunktet i toppen, ei midt nede i bakken, og ei breglippe i kanten av selve Tverråbreen. Alle sprekkene var godt synlige, så det var bare å hoppe/gå over dem. Nede på Tverråbreen fantes det ikke sprekker, så der var det bare å rusle nedover helt til brefronten. Det regnet hele tiden, men det så ut til å lette opp snart. Breen er på retur, så det var meget lett å komme seg ned på "fastlandet" ved siden av den. Der pakket vi ned igjen breutstyret før vi begynte å rusle utover dalføret. Et stykke nedenfor brefronten utvider elva seg, og slynger seg utover et delta. Like ved ligger et flott mosedekket område som egner seg godt for telting. Jeg bestemte meg for å komme tilbake hit med telt en annen gang. Vi fortsatte utover dalen, men prøvde samtidig å holde litt høyde på dalens nordside. På den måten traff vi rett på kloppen over elva under Svellnosbreen. Derfra var det bare å følge stien tilbake til Spiterstulen. Klokka 18 var vi tilbake ved bilen, etter to dager på tur i flott fjellterreng.




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker