Turartikkel
Dato 10.08.1999
Turdeltager(e) Torgeir Eraker
Knut Eraker


Skagsnebb - 2003 m



Mange små knauser mot toppen på Skagsnebb.
På denne turen parkerte vi bilen ved Geitesetri. Det hadde regnet ganske nylig, så Skagsnebb lå innhyllet i tåke denne morgenen. Kolkka 09:00 forlot vi bilen og satte kursen over brua og sørover på vestsida av Leira. Her måtte vi gå gjennom mye kratt og småskog, noe som ikke er så lurt når det har regnet. Det gikk ikke mange minutter før fjellbuksa var gjennomvåt. Vi rundet på nedsiden av hammeren som ligger i 1150 meters høyde, og deretter begynte vi å jobbe oss oppover på sørøstsiden av Skagsnebb. Tåka begynte etterhvert å lette litt, så vi fikk oversikt over den nederste delen av Veslbreen. Mye løs urd oppover lia. Vi gikk stort sett rett opp over brefronten. Plutselig ble det en åpning i tåka oppover, og vi fikk se de flotte hamrene over oss. Dette var vi ikke helt forberedt på, for Thommessen beskriver jo denne turen som bare urd helt til topps i turguiden sin. Dette var ikke den første overraskelsen i så måte, og det blir nok heller ikke den siste. Vi valgte å klyve rett opp hamrene, noe som bare krydret turen litt. Hamrene viser på M711-kartet, fra ca. 1900 meters høyde og oppover. Etter litt klyving kom vi inn på toppeggen ved en rød hammer, koodinater ca. øst 454600 og nord 6830450. Deretter måtte vi over en 7-8 meter lang skarp egg (kan omgås på nordsiden), før vi ruslet bortover til toppen. Høyeste punkt ligger litt inne på eggen, og vi passerte det klokka 13:30. Vi ville ha litt mere utsikt, så vi gikk eggen helt til endes ut mot Leirdalen. Været var brukbart, men det varierte mye. Tåka så ut til å lette, men i stedet kom det en fin blanding av regn, snø og sol. Det var nesten vindstille, så vi tok en lengre matpause oppe på eggen. Flott utsikt ned mot fortoppen i nordøst, og mot tindene i Galdhøområdet. Litt senere fortsatte vi mot V-1.


Skagsnebb, V-1 - 2093 m



De to flotte tårnene på østsiden av V-1 (Catedralen).
Etter matpausen begynte vi på eggen mot V-1. Denne var stort sett grei et stykke bortover. Noen punkter kan kanskje beskrives som litt utsatte. Breen/snøfonna ligger nesten helt opp til eggen noen steder, så vi tok en liten snarvei på snøen det siste stykket bort til innsteget. Denne turen er beskrevet som "relativt problemfri" Thommessens guide. Dette stemmer ikke helt.. Innerst på eggen står to mektige tårn og sperrer veien. Fjellet ser utrolig flott ut når man står nede på eggen og ser oppover. Det hele minner mest om en enorm katedral med to flotte tårn i fronten. Dette er grunnen til at jeg innfører navnet Catedralen på denne toppen. Vi fulgte snøfonna helt opp til veggen. Der ble det litt utsatt klyving foran det nordre tårnet, før vi kunne runde begge tårna på sørsiden. Der ble det mere klyving før vi var oppe på toppen av søndre tårnet. Bygde en liten varde der. Videre opp til toppen på V-1 var der mest urd, og klokka 16:00 var vi oppe. Nå lettet været skikkelig, og utsikten ble betraktelig bedre. I sør så vi det meste av Smørstabbtindan, og i vest lå Hurrungane og Fannaråki. Etter en kort pause gikk vi videre mot Hurrbreatinden.


Hurrbreatinden - 2060 m



Hurrbreatinden tar seg best ut fra Hurrbreen.
Vi forlot V-1 (Catedralen) og begynte på eggen mot Hurrbreatinden. Denne er bred og grei et stykke nedover, men i ca. 2000 meters høyde smalner den inn. Omtrent der ligger det også en hammer som det ikke så helt enkelt ut å ta seg ned fra. Jeg gjorde et forsøk, men fant fort ut at det ikke var verdt risikoen. Vi gikk litt tilbake og tok oss heller ned på ytterkanten av Hurrbreen. Denne ligger 10-15 høydemetre under eggen på nordsiden. Nedstigningen gikk i meget løs urd og over våte svaberg, men vi kom oss likevel helskinnet ned. Snøen her er også meget bratt, så vi måtte sparke gode trinn for ikke å skli nedover. Vi fulgte snøkanten bortover, over breglippa. Nedenfor den utsatte hammeren gikk vi inn på eggen igjen. Derfra var det helt fint å gå, helt til stigningen begynte igjen. Fra eggen ser det ut som om Hurrbreatinden har en fortopp, men denne har ingen primærfaktor. Det er bare en rygg som strekker seg ut mot eggen. Litt småklyving fra eggen og opp på denne "fortoppen", og deretter lett urd og snø til topps. Klokka 17:30 var vi oppe. Turen gikk straks videre mot Veslbreatinden.


Veslbreatinden - 2092 m



Knut ved toppvarden på Veslbreatinden.
Vi stod på Hurrbreatinden, og det begynte å bli ettermiddag. Været var meget bra, og utsikten ble bedre for hvert minutt. Vi ruslet videre over urd og snø mot Veslbreatinden. Dette er en meget snill topp, og den er nok ideell for vårskiturer fra Krossbu. Da kan man også få med seg topper som Loftet, Veslfjelltinden, Storbreatinden, osv.. Klokka 18:00 var vi oppe på turens siste topp. Flott utsikt fra Veslbretinden mot Smørstabbtindan, Hurrungane og Krossbu, samt alt av tinder rundt Leirvassbu. Etter en kort foto- og drikkepause begynte vi på returen. Vi hadde ikke lyst til å gå samme vei tilbake, da dette ville ha blitt meget slitsomt. Det er alltid behagelig å legge mest mulig av nedstigningen på snø, så vi gikk på snøfenner ned igjen til skardet mot Hurrbreatinden. Der gikk vi inn på ytterkanten av Veslbreen, og fulgte denne et stykke nedover. Omtrent ved kote 1980-2000 gikk vi inn på eggen som fører over til Skagsnebb, V-1. Etter å ha gått et lite stykke på eggen tok vi oss ned på Hurrbreen. Der var det meget greit å gå, så vi fulgte sørkanten helt ned til ca. kote 1800. Derfra er det et mistenkelig sprekkeområde, så vi gikk opp på en morenerygg og inn på snøen over denne. Lengre nede gikk vi inn igjen på breen, og fulgte denne helt ned til brefronten. Derfra og ut til Leirdalen er det morenelandskap med breelv. Vi krysset elva og ruslet videre på nordsida av denne. Denne dalen ligger litt høyere enn Leirdalen, så vi hadde noe høydemetre igjen før vi var tilbake til Geitesetri. Øverst gikk vi på svaberg, men etterhvert trakk vi oss ut i lia i nord. Småskogen nedover der bar tydelig preg av geitenes herjinger. Det meste av små trær og busker stod og lyste i terrenget, mer eller mindre frie for bark. Klokka 21:20 var vi tilbake ved bilen, etter over 12 timer på tur. Før vi skulle dra oppdaget jeg flere brede striper i lakken på høyre bakskjerm. Geitene hadde nok lekt med bilen og stanget den litt.. Det er på slike dager man er glad for at man kjører gammel bil som det ikke er så nøye med. Trist om noen opplever dette med nyere biler..

Så hvis du kjører en fin bil som du er litt redd for;
sett den aldri fra deg ved Geitesetri!





Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker