Turartikkel
Dato 17.05.1999
Turdeltager(e) Torgeir Eraker
Ove Trandokken


Rasletind, Ø - 2010 m



Rasletindens østtopp fra Valdresflya.
Denne turen skulle jeg egentlig ha gått 15. mai, men den ble avlyst pga. usikre værmeldinger. Jeg dro til Hemsedalsfjellet i stedet, men på kvelden 16. mai bestemte jeg meg for å prøve igjen dagen etter. Værmeldingene var nydelige, noe som lovet godt for nasjonaldagen. Jeg stod opp sammen med sola kl. 06:45 og satte kursen mot Valdresflyi. Parkerte bilen ca. 500 meter nord for vandrerhjemmet ved Fisketjerni. Vegen ble åpnet 12. mai etter vinterstengning, så det var ganske høye brøytekanter på denne tiden. Med andre ord var det mer enn nok snø til å gå på ski. Da klokka nærmet seg 9:00 var jeg klar til å gå. Sola steikte fra klar himmel, så jeg valgte å gå i shorts et stykke. Satte kursen over vidda, rett vest mot Rasletind, Ø. Natta hadde vært kald, så skaren hadde ingen problemer med å bære meg. Etter ei stund begynte jeg på stigningen. Da var det pause og på med skifeller. Gikk opp ei svært bratt snøfonn nord for holet nordøst for toppen, og etter litt slit var jeg oppe på nordryggen. Flott utsikt mot Tjørnholstinden og Høgdebrotet. Klokka 11:00 satt jeg ved toppvarden og slappet av. Dagens første mål var nådd, og jeg kunne krysse av en ny 2000-meter i boka (bare 258 igjen..). Etter en god halvtimes pause gikk ferden videre mot Rasletinden.


Rasletinden - 2105 m



Rasletindens hovedtopp bakerst til venstre.
Fra østtoppen var det ikke langt ned før jeg begynte på stigningen mot hovedtoppen. Primærfaktoren på bare 30 meter bekrefter dette. Været var fortsatt upåklagelig, med sol og vindstille. Området var tydeligvis mye brukt som skiterreng, for det fantes nesten ikke en kvadratmeter urørt snø. I tillegg til skisporene var det også massevis av snøscooterspor(!). Det så ut som om noen hadde lekt seg og kjørt rundt toppen flere ganger med snøscooter.. Da jeg nærmet meg toppen kjente jeg lukten av eksos fra en totaktsmotor, og like etter kom den putrende. En fyr på snøscooter kjørte helt opp under toppen på Rasletinden, parkerte og gikk frem på kanten. Dette var liksom noe av det siste jeg hadde forventet å se i 2100 meters høyde på grensa til Jotunheimen nasjonalpark.. Etter å ha sett litt utover fjellheimen satte han seg på scooteren igjen (med bikkja si bakpå) og kjørte mot Kalvehøgdi. Er slikt lov i dette landet..? Jeg trodde det var strenge regler mot motorisert ferdsel i utmark..? 20 minutter etter avgang fra østtoppen stod jeg på Rasletinden og nøt utsikten. Det var det også flere som gjorde. Et titalls personer hadde tatt turen hit, og flere var på veg. Jeg tok kun en kort pause før jeg gikk videre mot Kalvehøgdi, Ø-2.


Kalvehøgdi, Ø-2 - 2088 m



Kalvehøgdi, Ø-2 m.fl. sett fra Rasletinden.
Fra Rasletinden var det bare å følge snøscootersporet mot Kalvehøgdi, Ø-2. Her er det forholdsvis flatt et stykke, etter noen få meter bratt nedstigning. Så gikk det oppover igjen, ca. 90 høydemetre til topps. Klokka 12:25 var jeg oppe, 25 minutter etter avgang fra Rasletinden. Sola var fortsatt like klar, men nå måtte jeg kle på meg for å unngå sterke solforbrenninger.. Jeg begynte å angre på at jeg ikke smurte meg inn med solkrem i starten. Fant frem faktor 25 til både ansikt og armer, selv om det var litt for sent. Etter smøring og påkledning gikk turen videre mot Kalvehøgdi, Ø-1.


Kalvehøgdi, Ø-1 - 2159 m



Hører dette hjemme inne i
Jotunheimen nasjonalpark..?
Fra Ø-2 gikk det bare noen få høydemetre ned før det ble motbakke igjen. Også her var det tydelige snøscooterspor. Gubben på scooter var nok på fjelltur på sin måte.. Sporene gikk videre fra Ø-1 og nordover mot Munken. Denne ligger godt innenfor grensa på Jotunheimen nasjonalpark, noe som gjorde kjøringen ulovlig nesten uansett formål. Jeg angret på at jeg ikke tok bilder av mann og scooter.. Jeg brukte 25 minutter mellom Ø-2 og Ø-1. Fra toppen så jeg flere personer som kom oppover breen under Rasletind. Dette virket litt utrygt, siden det er meget bratt opp mot Kalvehøgdi, Ø-2. Men det så ut til å gå bra. Mens jeg stod der oppe og beundret utsikten kom en annen skiløper til toppen. Han het Ove Trandokken og hadde gått turen over Raslet, direkte mot Kalvehøgdi, Ø-2, og videre til Ø-1. Vi slo følge videre mot hovedtoppen på Kalvehøgdi.


Kalvehøgdi - 2178 m



F.v: hovedtoppen, V-1, Vestre og Leirungskampen.
Turen fra Ø-1 til hovedtoppen tok bare et kvarter. Det var bare å kjøre ned en liten bakke og gå opp igjen på motsatt side. Vel oppe tok vi oss en liten pause igjen. Dette var egentlig Ove sitt mål for dagen, men han bestemte seg likevel for å slå følge med meg mot Vestre Kalvehøgdi (V-2). Utsikten var flott, med Leirungstindene og Knutholstinden midt i synsfeltet. Fra denne vinkelen ligger Vestre Leirungstinden på linje med Knutholstinden, slik at førstnevnte blir nærmest usynlig. Etter 5 minutter satte vi kursen mot Kalvehøgdi, V-1.


Kalvehøgdi, V-1 - 2122 m



Skispor over Raslet.
Så var det nedoverbakke igjen, så det gikk fort unna på ski. Etter 5-10 minutter var vi fremme. Denne toppen er bare en liten forhøyning på ryggen mellom hovedtoppen og V-2, men regnes med fordi den har primærfaktor over 10 meter. Vi gikk direkte videre mot Vestre Kalvehøgdi (V-2).




Vestre Kalvehøgdi (V-2) - 2208 m



Flott utsikt mot Torfinnstindan fra Vastre Kalvehøgdi.
Turen mot Vestre Kalvehøgdi gikk oppover en lang snøbakke. Foran oss så vi flere skiløpere på veg mot toppen. Etter 25 minutter i strålende sol var vi oppe. Klokka nærmet seg 14:00 da vi nådde det høyeste punktet i Valdres, 2208 meter over havet. Utsikten var flott, med Torfinnstindene som nærmeste nabo i sørvest. Leirungskampen ligger også like ved, men denne er lite tilgjengelig fra Kalvehøgdi pga. en bratt hammer. Lettere å komme dit fra Svartdalen. Vi tok en skikkelig matpause på V-2. Jeg hadde med kokeapparat og turmat, så det ble en skikkelig middag på meg. Det begynte å blåse litt svakt, så jeg fant frem varme og vindtette klær. Etter en halvtimes pause satte vi kursen nedover bakkene mot Kalveholotind, N.


Kalveholotinden, N - 2019 m



Ove på ski mot Kavleholotinden, V.
Det gikk rimelig fort og greit nedover bakkene fra Vestre Kalvehøgdi. Etter ei stund var vi nede i skardet, og begynte på stigningen mot dagens siste 2000-metertopp. Her er det "bare" 110 meter stigning, men den ble likevel drøy etter en lang tur over Kalvehøgdi. Etter en halvtimes tur var vi oppe på Kalveholotinden, N, som forøvrig er Norges sydligste 2000-meter. Også her var utsikten flott, mot Svartdalen, Torfinnstindene og Bygdin. Jeg hadde fortsatt på meg varme og vindtette klær, så svetten rant etter siste stigning. Dermed ble det avkledningspause før vi begynte på returen. Det var ca. 10 kilometer i luftlinje tilbake til bilene, og jeg var nesten helt utslitt.. På returen krysset vi Kalve-holone, en dyp botn mellom Kalveholotinden, N og S. Her måtte vi skrense forsiktig ned ei svært bratt snøfonn for å komme til bunnen. Dette gikk greit, men det ville ha vært uforsvarlig med andre snøforhold (rasfare). Deretter var det bare å begynne på stigningen mot Kalveholotind, S og Raslet. Denne ble svært drøy, men vi kom oss opp her også. Videre gikk ferden over vatnet (1798) under Rasletinden. Like vest for dette måtte vi ha en siste drikkepause. Vannflaska mi var tom, så jeg fant frem kokeapparatet og smeltet litt snø. Det smakte fantastisk godt med iskaldt vann akkutat da. Litt senere satte vi kursen nedover bakkene mot Valdresflyi og bilene ved vandrerhjemmet. Da klokka var 17:45 var jeg tilbake ved bilen min, etter 9 timer på tur i steikende sol. Da var det bare å konstantere solforbrenninger både her og der..




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker