Turartikkel
Dato 15.07.1997
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Rasletinden - 2105 m



Rasletinden til venstre i bildet.
Jeg kom opp på Valdresflyi mandag den 14.07.1997 klokka 20:00. Parkerte bilen ved rv.51, og ruslet innover mot Raudhamrane og den vestre delen av Leirungsdalen. Det var en fin kveld, så myggen var svært plagsom innover myrene. Satte kursen mot et skard i Raudhamrane, slik at jeg skulle komme litt opp og bort fra myggen. På vestsida ruslet jeg nedover igjen, ned til elvedeltaet ved Leirungsåi, ca. 1 kilometer vest for Raudhamrane. Satte opp telt og overnattet der.
Tirsdag morgen våknet jeg ca. klokka 08:00. Jeg dro opp glidelåsen i teltet og kikket ut. Været var fint, med lette hvite skyer og litt sol. Jeg fikk i meg frokosten og pakket rumpetaska. Planen var å gå "Steindalen rundt", over toppene Rasletind, Kalvehøgdi, Ø-1 og Ø-2, og Munken. Klokka 09:00 begynte første etappe; stigningen opp til Rasletind. Jeg gikk direkte oppover lia sørvest for teltplassen. Det ble mye gress og mose til å begynne med, men terrenget skiftet snart over til fjell, urd og snø. Skillet gikk omtrent ved den lille haugen i ca. 1500 meters høyde. Jeg fortsatte oppover urda til denne ble flatere, og satte kursen direkte mot Rasletind. Dette var en liten tabbe. Jeg hadde på forhånd lest i turgiden for området, men denne hadde ikke med seg Rasletind, Ø pga. for lav primærfaktor. Dermed gikk jeg ikke bortom denne, men passerte heller ca. 200 meter lengre vest. Videre gikk turen over ei snøfonn i skardet og innover grusplatået mot toppen av Rasletind. Klokka 11:15 var jeg oppe. Sola hadde gjemt seg bak tunge grå skyer som så svært utrygge ut, men jeg valgte likevel å gå videre mot Kalvehøgdi, Ø-2.


Kalvehøgdi, Ø-2 - 2088 m


Mangler bilde

Fra Rasletind gikk det bratt ned noen få meter, før jeg var nede på det store grus-/ steinplatået som fører bortover mot Kalvehøgdi. Skyene ble stadig mere truende, og det kom en og annen diger regndråpe på steinene rundt meg. Etter en fin rusletur over sletta gikk terrenget litt oppover igjen. Noen få høydemetre i grov urd, og så stod jeg på toppen av Kalvehøgdi, Ø-2. Jeg gikk ganske straks videre mot Ø-1.


Kalvehøgdi, Ø-1 - 2159 m



Utsikt fra Ø-1 mot de øvre delene av Leirungsdalen.
Enkel tur videre fra Ø-2, gjennom svakt stigende urd mot Ø-1. På vegen passerte jeg også en oppmurt bivuakkplass, så folk har nok vært her i dårlig vær også. Litt senere var jeg oppe på Kalvehøgdi, Ø-1, eller "Mugna" som det står i turguiden. Der tok jeg dagens første matpause. Satte meg på et fint svaberg på kanten mot vest og nøt utsikten og stillheten. Det var vindstille, og berget var fortsatt varmt etter solskinnet tidligere på dagen. Det føltes som om skyene hang like over meg og skapte en virkelig trykkende stemning. Utsikten var likevel upåklagelig, med Leirungsbreen like nedenfor. Bestemte meg for å ta en liten avstikker når jeg først var her; ut på hovedtoppen på Kalvehøgdi.


Kalvehøgdi - 2178 m



Kalvehøgdi og Leirungsbreen sommeren 1999.
Denne etappen begynte med en liten nedstigning fra Ø-1. Så var det bare å følge eggen bortover, hele tiden med et høyt stup ned mot Leirungsbreen. Eggen var dekket av snø flere steder, men det var greit å gå likevel. Det hadde vært folk der før meg, så var sti i snøen hele vegen. Mot sørøst heller terrenget svakt, noe som gjør Kalvehøgdi til en ideell skitopp vinterstid. Litt senere stod jeg på toppen. Her går det an å fortsette vestover til V-1 og V-2, men jeg skulle tilbake til Leirungsdalen. Så jeg gikk tilbake til Ø-1 (40 minutter tur-retur), og fortsatte i retning Munken.


Munken - 2120 m



Munken sett fra øst.

Ei naturlig "bru" over Steindøla.
Svakt hellende platå fra Ø-1 mot Munken. Her var det meget lett å ta seg frem. Selve topp-punktet er bare en liten "haug" på platået, noe som knapt kan kalles en fjelltopp etter min mening. Det er nesten utrolig at denne skal ha en primærfaktor på "hele" 10 meter. Klokka hadde blitt 14:00, og skyene holdt fortsatt på regnet sitt. Jeg antok at det snart ville begynne å regne, så jeg satte kursen nedover mot Leirungsdalen igjen. Det ble litt klyving nedover nordøsteggen, så jeg valgte å ta av fra eggen og gå ned mot Steindalen i stedet. Denne skråningen er sørvendt og svær frodig i forhold til resten av landskapet omkring. Det ble litt klyving her også, men ikke verre enn at det gikk bra. Litt senere var jeg nede i Steindalen, et dalføre som har svært tydelige spor etter breens vandringer. Det ligger enorme morenerygger og endemorener i hele området. Et spennende område for alle breinteresserte. Jeg ruslet videre nedover langs elva til jeg fant ei naturlig "bru" der jeg kunne krysse over. Litt senere kom jeg inn på en sti langs Leirungsåi, og fulgte denne tilbake til teltplassen. Pakket sammen teltet og gikk mot Valdresflyi. Da åpnet skyene seg. Regnet styrtet ned i store dråper. Slik fortsatte det en times tid, nesten hele vegen mot bilen. Jeg ble søkkvåt, men det var bare deilig etter en lang dag i fjellet... Pakket blien og dro hjemover.




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker