Turartikkel
Dato 14.09.1996
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Heillstuguhøi - 2072 m



Heillstuguhøi sett fra N-3.
Jeg begynte å planlegge denne turen den 8.september. Planen var å gå Heillstuguryggen fra Heillstuguhøi til Midtre Heillstugutind. Jeg fulgte med på værmeldingene, så jeg visste at det hadde snødd i fjellet. Men været skulle bli bra til helga. Fredag den 13. september satte jeg kursen nordover fra Gjøvik. Været var dårlig i sør, så jeg ringte til Spiterstulen før avreise for sikkerhets skyld. Der fortalte de om aldeles strålende vær, med sol og plussgrader. Dermed ble all tvil feid til sides. Klokka 18:30 var jeg fremme ved Spiterstulen. Bestemte meg for å ligge i telt, siden været var så fint. Så jeg tok med meg alt nødvendig utstyr og ruslet innover Visdalen til foten av Heillstuguhøi. Der slo jeg meg til ro etterhvert som mørket falt på..

Våknet klokka 06:30, omtrent da det begynte å lysne ute. Det var kaldt, så det smakte godt med en kopp varm kakao til frokosten. Etterpå pakket jeg sekken full av varme klær, mat og drikke, og gikk ut. Utenfor oppdaget jeg at teltet var helt hvitt av rimfrost! Det hadde nok vært kaldt i natt.. Lot teltet stå, for jeg skulle passere stedet på returen også. Jeg begynte på stigningen ca. klokka 07:00. Etterhvert som jeg vant høyde fikk jeg god oversikt over toppene i nord og vest. Den gule morgensola kom først på toppene, og krøp deretter sakte nedover fjellsidene. Skråningen oppover var ganske bratt, men lett overkommelig. Møtte snart på snøen, så jeg måtte være litt forsiktig oppe i urda. Snødybden økte etterhvert, men var nok likevel ikke mer enn 20 centimeter mot toppen. Jeg kom opp et stykke inne på eggen, så jeg la fra meg sekken og tok en liten tur ut på topp-punktet (mot høyre i bildet). Litt senere gikk turen videre mot Heillstugutind, N-3.


Heillstugutind, N-3 - 2218 m



Utsikt fra N-3 mot Midtre Heillstugutind og
de to Heillstugubrehestan.
Fra Heillstuguhøi var det meget greit å ta seg frem. Eggen er nesten flat bort mot foten av N-3. Masse flott småurd her.. Stigningen videre gikk i hovedsak over ei isete snøfonn. Jeg hadde lest om denne, så jeg hadde med isbrodder. Disse kom godt til nytte, for uten dem hadde jeg nok ikke kommet meg opp på fornuftig vis. Det lå litt nysnø enkelte steder, men fonna var beinhard under den. Da klokka ble 10:30 stod jeg på toppen og nøt utsikten. Nå begynte sola å varme skikkelig også. Været var upåklagelig, med vindstille, sol og nesten skyfri himmel. Det var deilig å sitte der helt alene og nyte den absolutte stillhet. Etter en lang matpause gikk jeg videre mot N-2.


Heillstugutind, N-2 - 2150 m



Heillstugutind, N-2, sett fra nord.
Eggen videre fra N-3 var stort sett dekket av snø. Jeg fortsatte likevel, men med visse forholdsregler. Måtte passe på hvor og hvordan jeg plasserte foten for hvert skritt jeg tok. Bratt ned fra N-3, og bortover eggen mot N-2. Eggen var litt luftig, men ikke skummel. Gikk en liten tur innom N-2 før jeg satte kursen mot N-1.




Heillstugutind, N-1 - 2176 m



Heillstugutind, N-1, sett fra sør.
Videre mot N-1 var det flere vanskelige punkter, mest p.g.a snøen. Ungikk de verste punktene ved å gå litt ned fra eggen på Urdadalssida. Jeg kom meg over på et vis, og gikk en liten tur oppom N-1 før jeg satte kursen mot dagens mål: Midtre Heillstugutind.





Heillstugutind, M - 2340 m



Midtre Heillstugutind fra nord.

Meg selv på toppen av Midtre Heillstugutind.
Eggen fra N-1 ble den mest luftige og utsatte delen av turen. Spesielt ett sted, der det var loddrett stup ned mot Heillstugubreen og bratt svaberg med snø på mot Urdadalen. På denne eggen balanserte ei steinblokk som jeg måtte forsere ved å sette meg til skrevs over og dra meg fremover med hendene. I tillegg føltes det som om blokka var løs.. Selve stigningen opp mot toppen gikk gjennom snødekket urd. Nå var det ingen problemer før like ved topp-punktet. Ut mot toppvarden måtte jeg over enda en luftig egg. Denne gikk greit med litt småklyving, men folk med høydeskrekk ville nok ikke ha trivdes her. Klokka 13:00 stod jeg ved toppvarden. Været var stadig like flott, så jeg fikk en fantastisk utsikt mot det meste av Jotunheimen.
Etter en lang pause begynte jeg på returen. Urda ned mot Urdadalen virket "uendelig", med sine 840 høydemetre.. Snøen gjorde ikke denne etappen noe enklere. Etter 2½ time, mye svette og endel "knall og fall" var jeg nede. Satte deretter kursen ut dalen og nedover Visdalen til teltet. Pakket dette raskt sammen og gikk tilbake til Spiterstulen. Klokka 18:30 var jeg der igjen, 24 timer etter at jeg kom dit fredag kveld..





Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker