Turartikkel
Dato 26.07.1996
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Veslesmeden - 2015 m



Veslesmeden sett fra Storsmeden.

Meg selv ved toppvarden
Vinden rusket litt i teltduken. Det var morgen ved Rondvassbu. Klokka nærmet seg sju, og det var på tide å stå opp. Planen for dagen var å gå turen over Veslesmeden, Storsmeden og Sagtinden, men været så litt utrygt ut med grå skyer både i nord og i sør. Jeg spiste frokost og smurte nistepakke, for så å pakke sammen telt og sovepose. Alt jeg trengte på turen fikk plass i rumpetaska, så jeg satte igjen sekk og sykkel ved Rondvassbu. Da klokka ble halv ni begynte jeg på turen mot Veslesmeden. Stien er T-merket og skiltet, så det var absolutt ikke noe problem å finne frem. De første tre kilometrene går gjennom svakt stigende terreng til et stidele. Her fortsetter stien mot Dørålseter, men jeg tok av mot venstre i retning Veslesmeden. Idet jeg tok av fra hovedstien begynte det å regne, men det kom heldigvis bare en liten regnskur. Stien videre ble litt brattere, men fortsatt ikke spesielt bratt. Etterhvert kom jeg opp på høyde 1871, som er et bortimot flatt platå som strekker seg helt bort til foten av selve Veslesmeden. Videre oppover gikk ferden gjennom fast og grov urd helt til topps. Jeg var på toppen kl. 11:20, omtrent samtidig med et engelsk par som gikk samme veg. De fortalte at de skulle gå samme veg tilbake, fordi eggen mot Storsmeden så vanskelig ut ("..looks impossible", sa mannen..). Jeg fortsatte derimot på egenhånd mot Storsmeden..


Storsmeden - 2016 m



Storsmeden med eggen, sett fra Veslesmeden.

Oppstigningen fra eggen mot Storsmeden.
Her begynte den "strabasiøse" delen av turen. Ruta er ikke T-merket, og anbefales kun for folk med litt erfaring i løst, bratt fjell. Selve eggen mellom de to toppene er grei nok. Der går det trinnvis nedover, og det er greit å ta seg frem. Men da jeg kom til foten av Storsmeden ble det verre. Herfra og helt til topps var det messevis av løs småurd som raste for hvert skritt jeg tok. Noen steder måtte jeg klyve mellom store blokker som så ut som om de kunne rase ut når som helst.. Jeg prøvde å unngå de verste partiene ved å gå rundt på nordsiden av enkelte fjellknauser. Dette var en tabbe, for der møtte jeg både snø og is i tillegg til den løse urda.. Jeg måtte krysse etpar isete snøfenner som så ut til å strekke seg helt ned i Smedbotn, men kom meg likevel videre oppover på et vis. Da klokka ble 12:50 stod jeg på toppen av Storsmeden, den minst gjestmilde toppen jeg hadde være på så langt (min femte 2000m-topp). Etter en kort matpause satte jeg kursen mot Sagtinden. Jeg gikk direkte fra toppen i retning Langholet. Nok en tabbe.. Fjellsiden her har en slags "terrasseform", med "trappetrinn" nedover. Trinnhøyden økte etterhvert som jeg gikk, så det ble snart nærmest ufremkommelig. Jeg bestemte meg for å droppe Sagtinden, og heller sette kursen mot skardet mellom Storsmeden og Steet. Dette var heller ikke enkelt, da "trappetrinnene" skrådde oppover i den retningen. Jeg hadde ikke lyst til å gå oppover igjen, så jeg jobbet meg bortover ved å hoppe ned ett trinn, gå litt bortover, hoppe ned til neste, osv.. Dette var slitsomt, da trinnene var mellom en og tre meter høye. Men etter en god times jobb var jeg endelig i skardet. Der møtte jeg en trønder som også var på hjemtur. Han fortalte at han hadde gått den samme turen som meg, men med Sagtinden i tillegg. Men så hadde han startet etpar timer før meg også.. Det begynte å regne kraftig; ikke uventet da været hadde vært utrygt hele dagen. Vi slo følge tilbake til Rondvassbu langs den T-merkede stien gjennom Kaldbekkbotn.

Hvis du skal på tur til Storsmeden, så anbefaler jeg å gå fra skardet mellom denne og Steet, og retur samme veg. Denne ruta er delvis vardet, og antagelig enkleste veg til topps.





Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker