Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste


Anmarsj gjennom Ekerolddalen
På morgenkvisten var været fortsatt bra, men ikke helt strålende. I dette landskapet skulle det ikke mye vind til før vi fikk sandsmak i munnen, og det merket vi nå. Det blåste litt, og det kom sand over alt, i klær, telt og annet utstyr. Det var umulig å bli kvitt sanden her nede, så vi fikk prøve å riste den av oss når vi kom opp i snølandskapet senere på dagen. Nå var det tid for frokost, og deretter pakking for 3-5 dager i fjellet. På forhånd hadde vi blitt frarådet å drikke vannet som fantes i fjellet grunnet svovelinnhold, noe som innebar at vann fra Island også måtte bæres oppover. Teltene ble pakket ned, og alt av proviant og utstyr som ikke MÅTTE være med oppover ble lagt igjen i lavvoen. Deretter tok vi ned midtstolpen i lavvoen og pakket stokker og stein oppå duken, slik at den ikke skulle fly av gårde i vinden.

Turen gikk over steinslettene og videre innover Ekerolddalen. Landskapet var stort sett et stort ødeland. Enkelte hjulspor i sanden her og der, og én vei/led merket med fargede garnkuler på en stang, ellers bare urørt sand og stein. Vi fikk senere vite at basen har en hytte i området, Ulla, og at den merkede leden fører dit. Fjellene omkring så ut som store gruspyramider, men ulikt det meste på fastlandet var det fargetoner i rødt og gult i disse fjellene. Et mektig vulkansk landskap. Inne i Ekerolddalen forandret landskapet seg, og det ble mer av både flora og fauna. Det var mose på bakken, og Arne ertet på seg en Storjo (fugl). Vinden stilnet og sola fikk bedre tak, så her var det behagelig å være.


Rutevalg fra strand til basecamp, leirplasser markert med grønt. Klikk på kart for større utgave. Kartutsnitt gjengitt med tillatelse fra Norsk Polarinstitutt, tillatelse 1/2009. © Norsk Polarinstitutt.

Fra dalbunnen begynte stigningen for alvor. Det gikk bratt oppover noen grusrygger og snøbakker, og nå merket vi vekten på sekkene. Med alt av utstyr og proviant veide disse 30-40 kg i snitt, noe de færreste av oss var vant til å bære. Det gikk sakte oppover, og svetten rant i litervis. Etter en liten time kom vi over en kant, og terrenget ble slakkere. Der fant vi også en liten bekk, den rant et lite stykke oppå bakken før vannet forsvant ned i jordsmonnet. På grunn av tidligere advarsler mot å drikke vannet her var vi litt skeptiske, men vannet både så bra ut og luktet rent, så fristelsen ble for stor for mange av oss. Dette var friskt og rent overflatevann fra snøsmelting i fjellet, og vi vurderte det som ufarlig (vannet medførte ingen problemer for noen av dem som drakk det). Et lite stykke til, og vi tok en skikkelig pust i bakken. Langt der nede på slettene ved Eggøya så vi støvskyer drive av gårde med vinden, som lette sandstormer fra vest mot øst. Vi var glade for at vi var her oppe blant mose, snø og stein, og ikke der nede i støvet.

Vi fortsatte oppover etter en stund, og terrenget minnet mye om det vi var vant til fra fjellheimen på fastlandet. Noen gikk på snøen, mens andre valgte rygger av grus og stein mellom snøflekkene. Kjell Iver gikk med GPS-track fra noen som hadde vært på Beerenberg for noen år siden, og minnet oss stadig om at de andre hadde gått noen hundre meter lenger mot venstre... De fleste av oss ønsket å finne vår egen vei, og syntes informasjonen var noe overflødig. Snart kom vi opp på en tverrgående rygg, trolig en endemorene, og her ble det litt splittelse i gjengen. Foran oss så vi en elv på en grusslette, tilsvarende som foran mange av breene i Jotunheimen. Men for å komme dit måtte vi gå ned 20-30 høydemeter, og det var det mange som ikke ønsket, særlig ikke med så tunge sekker. Begge "leire" var like sta, så vi delte oss i to grupper, og noen holdt høyden oppe i skråningen mens resten gikk ned på grusdeltaet. Elven viste seg å være en liten bekk, og etter ca. 100 meter var den borte i sanden. Også her var det smeltevann, og det porøse jordsmonnet tok unna alt vannet. Det ble en pause på deltaet, og vi kunne se at også den andre gruppen tok en pause oppe i skråningen. Fra nå av var det bare snø og is videre oppover fjellet. Vi begynte å gå igjen, og et stykke oppover snøbreen ble våre to grupper gjenforent.

Vi gikk og gikk og gikk i sakte tempo oppover snøen. Nå var det tåke det meste av veien, men vi fulgte stort sett fotsporene etter folkene fra basen dagen før. Vi visste jo at disse ville lede oss mot Nunataken. Innimellom forsvant tåka, og vi fikk noen glimt av toppen og breen, de gjorde sterkt inntrykk. Toppen virket kjempediger, og breene oppe i fjellsiden så skumle ut... Det ble mange pauser oppover, og etter hvert mange diskusjoner om hvor høyt vi skulle plassere basecampen vår. Morten ville opp til Nunataken, men flere av oss andre begynte å bli fornøyde når vi passerte 1000 meter over havet. Vi klarte å presse oss et stykke videre, men et sted mellom 1200 og 1300 meter var det stopp. Der møtte vi den første bresprekken, og de fleste av oss var lite lystne på å rigge opp breutstyret for så å gå videre. Det ble bestemt at leiren skulle ligge akkurat der, på ca. 1250 meter. Klokka hadde passert 19:00.

Etter en ny pust i bakken begynte vi å spa ut groper for teltene, og etter hvert poppet det opp 5 telt i et lite tun. Noen gikk på fototur i nærområdet før montering av telt, men dette var en liten tabbe. Noen minutter senere begynte det å blåse opp, og de strevet fælt med å sette opp teltet i liten kuling... Det haglet små iskrystaller gjennom luften, og det raslet voldsomt i teltduken. Alt av snøplugger og isøkser ble brukt til forankring, og alle teltene stod godt gjennom vindråsene. Vindstyrken ble målt til 12-15 m/s. Etter noen timer stilnet det, like brått som det blåste opp. Som om Beerenberg bare skulle sette seg i respekt hos de besøkende... Nærmere midnatt var det vindstille, sol og kaldt, og fjellet nå tindrende klart over oss. Fotografene Morten og Erik gikk ut for å ta bilder, mens de fleste andre holdt seg i teltene og prøvde å sove. Det var ikke lett med en ivrig pratende Morten utenfor... Etter hvert ble det stille i leiren, og alle var spente på hva morgendagen ville bringe.

Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste


Se bildeserie... (19)




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Næss Eraker