Turartikkel
Dato 27.08.2006
Turdeltagere Knut Eraker
Torgeir N. Eraker


Rutevalg inntegnet, klikk på kart for større utgave. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Planen var først å gå denne turen om lørdagen, for da var værmeldingene brukbare. Men lørdag morgen var det ganske grått og tåkete utenfor hytta på Hemsedalsfjellet... Vi var litt sent våkne, og foreldrene våre hadde behov for litt hjelp med støping av gulv i det nye uthuset denne dagen. Dermed var det lett å kutte ut tur, og heller sove litt til. Angret litt på det utpå dagen, da det ble sol og blå himmel. Men vi fikk i alle fall støpt et veldig fint uthusgulv...

Ned, opp, ned, opp, ned, opp, ned, opp, ned, på vei mot Bessheim
Værmeldingene var også noenlunde akseptable for søndag, og vi bestemte oss for å dra på tur. Tidlig avgårde, via Ryfoss og Skammestein mot Flya. Og litt over 8:00 fant vi en grei parkeringsplass utenfor Bessheim Fjellstue. Etter en kjapp pakking var vi klare for tur, en rask tur som vi anslo til ca. 3 timer hver vei på kartet. Vi skulle følge sti det meste av veien, direkte fra Bessheim. Terrenget var lettgått, og været var fortsatt brukbart. Overskyet oppholdsvær, men tåke på toppene.

På tur i regn og tåke
Vi passerte stølene i østenden på Bessvatnet, og da begynte himmelen å slippe litt vann på oss. Det så ut til å komme mer, så det var bare å finne frem vanntett jakke. Det ble skikkelig regnvær, og ikke lenge etter var vi innhyllet i tett tåke. Det gjorde ikke så mye. Det var en tydelig sti innover, så vi kunne ikke gå feil. Våt myr, delvis gjørme. Litt etter sluttet det å regne, eller rettere sagt, vi hadde gått gjennom regnbygen. Den lå igjen der ved stølene, med tåke helt ned på bakken. Videre innover fikk vi nå litt utsikt, men oppe på dagens mål lå tåka tett fra ca. 1700 meter. Vi så Brui, og tok ut en kurs som ville føre oss dit.

Mer regn og tåke
Vi tok en pause ved en av de siste bekkene før breelva. Der ble det oppfylling av vannflasker og påfyll av energi. Bak oss kom en kar travende, han skulle samme vei. Vi skulle ikke gå helt med en gang, så han fikk et lite forsprang på oss. Vi siktet oss inn på et flatere parti i ca. 1650 meters høyde, og krysset breelva der. Et fint område med flere mulige teltplasser. Herfra var stien godt vardet, og det skulle vise seg å være en stor fordel... Det var tydelig sti i grusen, med fine slyng oppover moreneryggen. Vi kom inn i tåka, og der ble det å gå fra varde til varde hele veien. Hadde svært lett oppakning, og selv kompasset var utelatt. Mot toppen ble det litt lengre mellom vardene, noe som gjorde det vanskeligere å orientere seg. Vi tok igjen han andre karen, og slo følge til topps. Etter 3 timer og 20 minutter var vi oppe ved toppvarden, bittelitt forsinket av dårlig vær. Utsikten var fraværende, men vi kunne ane noen solide stup like ved.

Enda mer regn og tåke...
Etter en kort og kald pause begynte vi på returen. Det fristet ikke med noen form for sprell i tåka, så det ble å følge varderekka igjen. Alternativet var å gå nordover langs stupkanten og ned på østsiden av breen, men under slike forhold var det ikke tilrådelig uten kompass/GPS. Ikke langt fra toppen åpnet alle himmelens sluser seg, og vi ble nesten spylt ned fra fjellet. Jakkene tålte det, men bukser og sko ble kliss våte. Vi måtte bare komme oss kjapt nedover og hjem igjen. Urda ble såpeglatt, og undertegnede klarte selvfølgelig å falle og nesten knekke en finger... Vi kom oss under tåkebeltet igjen, og endelig lysnet det litt. Besseggen lå i sol innimellom regnbygene. Nå ble det bare litt duskregn resten av turen. Bessvatnet var langt, fant vi ut, det tok jo en evighet å komme tilbake til stølene. Besshø lå fortsatt i tett tåke. Vi fortsatte nedover bakkene, og da vi kom tilbake til Bessheim hadde vi brukt omtrent like lang tid ned som opp. Smakte godt med en kald cola fra resepsjonen der etter tur...

201 done, 99 to go :-)

Se bildeserie... (16)



Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Næss Eraker