Turartikkel
Dato 29.04.2006
Turdeltager(e) Torgeir N. Eraker


Rutevalg inntegnet med rødt, inkludert feilnavigering... Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Denne turen var planlagt lang tid i forveien, og planen var å gjennomføre den en av langhelgene i mai. Den første av disse langhelgene nærmet seg, og jeg sjekket værmeldingene grundig torsdagskvelden. Det skulle være litt skyet fredag, og så stadig bedre lørdag og søndag. Lørdag 29. april skulle jeg til Gråhøe i Reinheimen, en skitur på flott vårsnø. Hvis alt gikk bra var planen videre å gå på Kvitingskjølen på søndagen. Faktor 25 ble pakket ned, og jeg forventet flott vær da jeg dro fra Bergen fredag ettermiddag.

Jeg kom til Billingen på natta, og klokka 01:30 hadde jeg parkert på rett sted. Litt tullball med å finne ut hvor det var i mørket, men etter litt finstudering av kartet kom jeg til rett avkjørsel. Parkerte rett ved riksveg 15, da veien videre oppover mot hyttene/setrene ikke var brøytet. Gadd ikke slå opp lavvo på snøen, så jeg la meg heller til å sove baki audien. Gikk fint det, slo ned baksetet, la ut liggeunderlag og sovepose og sov ganske godt.

Klokka 06:00 ringte klokka, men jeg unnet meg en time til. 07:00 var jeg oppe, og litt over halv åtte hadde jeg ski på beina. Labbet avgårde på skifeller, klar for alle bratte bakker. Det var sol, og det så ut som det lå et blått værvindu over akkurat det området jeg skulle besøke. Ellers var det skyer på alle kanter, og skyene over Jotunheimen var nesten sorte. Dette stemte ikke helt med værmeldingen, og jeg likte det ikke. Greit nok, hvis det bare holdt seg bra i "mitt" område. Sola stekte og det var vindstille. Jeg labbet i vei uten å studere kartet så nøye, og satte kursen opp forbi setrene og videre innover dalen der. Snøen bar fint, selv om temperaturen var høy. Jeg gikk og gikk, og kom etterhvert til ei kvisteløype. Videre innover der var det nesten paddeflatt, så jeg stoppet opp for å ta av fellene. Kanskje på tide å sjekke kartet også, for jeg visste ikke om noen tagget løype mot Gråhøe. Kart først, feller senere. Og jeg fant raskt ut at jeg var på helt feil kurs, på god vei mot Torddalen. Ble litt irritert på meg selv, men var glad jeg ikke hadde tatt av fellene. Nå fikk jeg bruk for dem. Ned i elvegjelet og opp på den andre siden, bratt opp i lia under Sørfjellet og over Svartknubben. Tilbake på rett kurs, men tapte nok en knapp time på dette. Det begynte å blåse fra nordøst. Oppe på Svartknubben ble terrenget ganske flatt igjen, og jeg tok av fellene. Føret ble mer og mer "sugende", og det ble stadig kladder under skiene. Jeg visste nå hvor jeg var og hvor jeg skulle, men været ble stadig dårligere. Mitt blå værvindu ble lukket, og kontrastene i terrenget ble gradvis visket ut. Bestemte meg for å gå til Skarvedalshytta, og så skulle Gråhøe bestiges hvis været tillot det.

Innover dalen la jeg merke til massevis av skavler ut mot elvejuvet, i tillegg til en del hull og skavler ellers også. Massevis av fallgruber i dårlig vær. Hadde hørt om skavl-ulukken på Sunnmøre i bilen, så jeg holdt god avstand fra dem alle. Været ble enda dårligere, og det nærmet seg total "white out". Horisonten var lysegrå og snøen hvit, og overgangen var diffus av snøfokk. Det sluddet lett, med samtidig var det så mildt at det øverste snølaget ble til en vannfilm. Denne frøs øyeblikklig fast da den fikk kontakt med skiene, med kladder som resultat. Prøvde å dra av kladdene i hvert steg, men gav snart opp. Labbet som ei gås i stedet, med litt ekstra tunge ski. Forbannet både føre og motvind, men det hjalp ikke så mye. Hadde det vært kaldere, så hadde jeg snudd for lenge siden, men nå var det jo plussgrader. Ikke så stor risiko da. I en liten lysning fikk jeg øye på noe sort på den hvite vidda; Skarvedalshytta. Labbet videre en halvtimes tid direkte mot den, og endelig var jeg fremme. Det var kuling nå, og snøen drev voldsomt rundt hytta. Klokka var 12:00, og det var ingen Gråhøe i sikte. Kunne bare såvidt skimte et fjell bak hytta, trolig utløperen fra Blåhøe. Ingen topptur i dag nei, det var helt uaktuelt. Det var 6 km og knappe 550 høydemetre igjen, og det ville være galskap å forsøke i dag. Var ganske sliten i beina også, etter timesvis med motvind og møkkaføre. 12:15 var jeg allerede på vei hjemover, nå med vinden i ryggen. Ønsket meg en bratt bakke med godt føre, men slikt fantes ikke her. Det ble å famle i blinde på et fortsatt like sugende føre. Det lugget og nappet i skiene så jeg måtte stake hardt nedover. Klarte å unngå alle hull og skavler, selv om disse nå var nesten usynlige. Fulgte egne spor nedover, der disse var mulige å se. Langt om lenge kom jeg over "kanten", og gledet meg litt til de siste bakkene nedover til bilen. Og ble skuffet igjen. Nå hadde snøen tint opp, og det var en halvmeters grov sukkersnø i bakkene. Litt gjennomslagsskare her og der, og umulig å svinge på. Det ble litt knall og fall, og mye styr for å komme seg opp igjen hver gang. Nederst i setergrenda fant jeg et ferskt snøskuterspor med litt pakket snø, og fulgte dette til riksveien.

Årets første bomtur var unnagjort, med møkkavær og møkkaføre. Det blir nok ei stund til neste gang jeg stoler på en værmelding, i alle fall hvis den gjelder mer enn 24 timer frem i tid... Jeg returnerte over Sognefjellet til Luster, og resten av helga var det skiftende vær med mye vind. Det hører også med til historien at Sognefjellet ble stengt på mandagen (1. mai), så det ble mye dårlig vær denne helga.

BILDESERIE: God soveplass i Audi :) På villspor..? Jepp... Mitt lille værvindu, men det har begynt å blåse. Skarvedalshytta. Noen få sekunder i ro, og skiene var hvite.



Disse sidene er skrevet av:
Torgeir N. Eraker