Turer

Turartikkel

Dato	19.08.2005
Turdeltagere	Line Dahlen
	Torgeir Eraker

Rutevalg inntegnet med rødt, retur stiplet. Lines tur på V-1 tegnet med grønt. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Dagen før var det shopping i Sogndal, med påfølgende tur på Storehaugen. I dag skulle vi på "skikkelig" tur igjen. Kvelden før vurderte vi flere turer, blant annet Dyrhaugsryggen m.fl, men valget falt til slutt på Rauddalstindane. Litt sen avgang, klokka var 11:20 før vi var klare til å gå fra Leirvassbu. Været var noe utrygt, så vi var forberedt på det meste.

Rauddalstinden, V-1 - 2059 m

Nedover Gravdalen hadde vi et stort følge av utenlandske turister foran oss. Tyske eller enkelske, vi gikk ikke nær nok til å finne ut av det. Etter passering av ei snøfonn var de bak oss. Vi fulgte veien nedover, helt til bru nr. 2 var passert. Der begynte vi på lia mot V-2. Fine grønne bakker nederst, etterhvert litt sva og deretter oppover en snøflanke helt til ryggen vest for toppen. Da var det bare å følge urda oppover. Turistene hadde passert bru nr. 2, og der så de ut til å samles på en liten haug ved elva. Dette var sikkert dagens mål, for disse var ikke utstyrt for topptur. Vi kom etterhvert til noen små hamre, men det gikk ganske greit å ta seg opp. Vips, så var vi oppe på V-2.

Det ble en liten pause og litt fotografering der. En fin overhengende hammer måtte utforskes, denne egner seg kun for folk uten høydeskrekk. Vanvittig høyt ned der, rett ned på grusete svaberg... Vi fortsatte ned på bandet mot V-1. Jeg hadde vært der før, og det så veldig fint ut å traversere direkte bort mot skardet under Store. Line gikk på V-1 alene, mens jeg traverserte. Noen fine grønne bakker og en del grov urd i flanken, deretter snø helt opp til bandet. Det ble en god pause på bandet, og klokka 16:10 så jeg Line på toppen av V-1.

Rauddalstinden, Store - 2157 m

Line kom nedover mot bandet, der jeg hadde ventet ei stund. Litt mer pause før vi fortsatte oppover mot Store. Her er det enklest å gå litt på snøflanken i toppen av Kristenbreen, men se opp for breglipper når du skal i land igjen. Vi gikk her, men så sent på sesongen strekker ikke snøen seg så veldig langt opp. Vi gikk i land igjen og fortsatte i urd. Flott utsikt bakover mot V-2, Smørstabbtindan og Galdhøområdet. Storebjørn ligger midt imot. Vi var oppe på dagens høyeste topp, 2157 meter over havet. Været var ganske bra, med sol i perioder. Nå fikk vi også utsikt i andre retninger, særlig mot toppene rundt Olavsbu. En flott dag i fjellet!

Rauddalstinden, Ø-3 - 2086 m

Vi skulle gå hele ryggen til den Røyne kaller Ø-3, og med enkelte truende skyer i horisonten var det bare å holde tempoet oppe. Ned fra Store på flere snøflanker, og opp på den lille Ø-1. En artig renneformasjon like vest for toppen her, en 180 graders nær fullkommen halvsirkel i fjellet. Alle topper har ett eller annet spesielt ved seg... Så ble det litt bratt videre østover, men også her fant vi snøflanker å skli på. Så gikk det litt opp igjen, til et punkt som ikke er med på Røynes liste fordi høyden er for liten (1743). Litt ned igjen, nok en gang på snø, og vi var nede på laveste punkt. Herfra ble det vandring på slake blankskurte sva mot Ø-2, etterhvert i urd. Over denne og ned mot et nytt lavpunkt. Returen skulle gå i kanten av breen her, så vi la igjen sekker på bandet. Ø-3 så bratt ut. Det løste seg greit. En liten hammer måtte klyves, men denne hadde flere enkle ruter. Klokka var 18:20, og vi satt ved varden på dagens siste topp. Den eneste "nye" toppen for min del, og kanskje den siste denne sesongen..?

Returen til bandet gikk greit. Vi hadde sett litt på breen fra oven, og den var full av sprekker. Planen var å krysse over høyt oppe, til ryggen nord for Ø-2, og følge ryggen forbi det verste partiet. Ryggen var full av sva med grus og småstein, så jeg fulgte snøen i brekanten et stykke nedover. Line gikk i land og fulgte ryggen. Da jeg nærmet meg sprekkene gikk jeg i land også, men så bar det ut på snøen igjen like nedenfor. Line fulgte etter litt senere, og vi kom oss greit ned i dalbunnen. Der ble det vandring i morenelandskap helt opp på Simledalsbandet, og deretter i grønt terreng mot Olavsbu-stien. Inn på denne, og så var det bare å vandre i vei mot Langvatnet. Inn på Gjendebu-sien, og da var det bare å følge highway'en til Leirvassbu. Været holdt, ikke en regndråpe på oss denne dagen. Da vi var tilbake ved bilen hadde klokka passert 22. Leirvassbu lå der som et slott, med masse lys i mørket. Og lysene på bilen stod på.......