Memurutinden, Store, vesttoppen - 2364 m
Line gjorde seg klar, og vi begynte å rusle innover stien. Klokka hadde passert 9:30, og det så ut til å bli en fin dag. Et stykke før oss vandret folk på rekke og rad, en guidet tur til Memurutinden fra Spiterstulen. Det kunne bli trangt på toppen, men vi regnet med å komme opp lenge før dem. Fint tempo innover Visdalen. Da vi nærmet oss elva fra Heillstugubreen hadde hele gjengen stoppet. De satt i ring rundt turlederen, mens han fortalte noe sån som "... det var en gang ei sæter i Visdalen ..." etc. etc. Sikkert hyggelig. Vi gikk forbi og begynte på stigningen opp mot Heillstugubreen. Flott sti der, særlig opp til der den gamle brua over Heillstuguåi var. Det ble mindre grønt og mere grått i terrenget, og vi var inne på morena nedenfor breen. Vi skulle opp i Veoskardet, den berømte endeløse urda. Det var tid for en liten pause, så vi satte oss ned og betraktet breen og toppene omkring. Deilig varmt vær i dag, så det var bare å finne frem solfaktor 25. I urda bortenfor så vi en pappa med 3 små på vei
oppover, og et stykke ute i dalen kom turfølget fra Spiterstulen. Vi måtte videre.
Det ble mye urdvandring. Oppe i lia innhentet vi et par karer og gikk forbi. Veoskardet ser endeløst ut, men det er egentlig en rask og kurant oppstigning. Vi var oppe på bandet, og jeg satte meg ned litt. Line skulle bortom Leirhøi, S, men der hadde jeg vært før. Hun fikk 15 minutter på seg, men var tilbake etter 13. Da var det bare å hive på seg sekken igjen og fortsette opp røysa mot Memuruoksle (2264). Denne toppen står på HHT-lista, men ikke på Røynelista. Jeg skulle prøve å barometermåle den, og var spent på resultatet. Bak oss kom to personer, én mann og ei dame hver for seg. Vi ventet ikke på dem, men travet i stedet videre mot toppen. Oppe på Memuruoksle tok vi en liten pause, og da innhentet mannen oss. Dama/jenta gikk over flanken litt sør for oss, og vi så henne ikke igjen resten av dagen. Mannen kikket på Line og sa: "Hei. Du er line fra Fjellforum!" Line ble litt flau, det var første gang hun ble gjenkjent i fjellet... Jeg hadde hatt og solbriller, men var redd for at navnetrekket på
treningsjakka skulle avsløre meg. Han la ikke merke til det. Han het Espen og hadde bergensdialekt. Vi pratet litt om fjell og sånt før vi skiltes, vi måtte komme oss videre før turlaget dukket opp. Jeg sjekket høydemålerklokka før avgang, og satte kursen mot sadelpunktet. Dette punktet er ei godt definert renne på bandet mot Memurutinden, og jeg fikk en stabil måling på 12 meter. Dette stemmer overens med HHT-lista, og jeg godtar det inntil eventuelle bedre målinger er utført. Memuruoksle inn på lista. Vi fortsatte oppover mot toppen på Store Memurutind, vesttoppen. Eggen mot østtoppen så spennende ut fra nordvest. Dette kunne bli en utfordring, særlig for Line... Vi kom greit opp urda til vesttoppen, og satte oss ned på den flate blokka på toppen. Varmt og godt fjell. Men vi skulle jo helt ned til V-6 i dag, så noen lang pause hadde vi ikke tid til.