Turartikkel
Dato 21.07.2005
Turdeltager(e) Torgeir Eraker


Rutevalg inntegnet med rødt, retur stiplet. Kart gjengitt med tillatelse fra Statens Kartverk.

Jeg hadde hatt en hviledag etter BT-turen, og var egentlig klar for tur igjen. På morrakvisten så det grått ut inne i fjorden, og jeg hadde ingen konkrete turplaner. Derfor var det lett å bare snu seg rundt i senga og sove litt til... Jeg kom meg opp til slutt, og var usikker på om jeg skulle gidde å dra noe sted. Plukket frem et kart, og så etter en kort og enkel tur. Ikke så mange slike igjen nå. Jeg bestemte meg for å ta en tur på østryggen av Hestbrepiggan, for der stod det igjen et par topper etter fjorårets tur. Jeg kjørte over fjellet igjen, inn på veien mot Høydalsseter og nedover Bøverdalen. Ved Netosætre åpnet jeg ei grind, slik at jeg kunne kjøre helt opp til veis ende. Parkerte ved nest øverste hus, og sparte nok 100 høydemetre på det.

Høgset - 2103 m


Klokka hadde rundet 14:30 da jeg forlot bilen ved Netosætre. Planen var å gå opp langs Geitåe, og da måtte jeg krysse litt bortover lia først. Kuene lurte nok fælt på hvor denne karen skulle, der han løp oppover i bjørkeskogen. Terrenget åpnet seg noe, og jeg var fremme på en grusrygg ved siden av elva. Her var det sti, trolig laget av sau eller rein. Fulgte stien mer eller mindre oppover mot Geitholet. Toppene lå i tåke, men det regnet ikke. Noen artige snøbruer over elva, men jeg lot være å gå over. Litt for spennende, selv for meg, og så hadde jeg jo ingenting på den andre siden å gjøre... Oppe i Geitholet krysset jeg det ene elveløpet og satte kursen mot sørvestkanten av Høgsetbreen. Elva var stor, men jeg fant etterhvert et bredt parti der den kunne krysses uten å få skoene fulle av vann. Nakent morenelandskap nærmest breen. I brekanten var det en fin snøbakke, og denne ble fulgt helt til eggen ved siden av reiser seg litt. Der tok jeg inn på eggen, og det ble småklyving og urvandring i stedet. Flere artige småhamre her, men aldri spesielt utsatt eller vanskelig. Mot toppen gikk jeg litt på snøen igjen, før det ble mer urvandring. Klokka ble 17:00, og en varde dukket opp i tåka. Jeg var på Høgset, dagens første mål. En topp som står på Røynelista, men som mange tviler på at har primærfaktor over 10 meter.



Hestbrepiggen, Ø-1 - 2132 m


Høgset var ikke noe spesielt trivelig sted å være i tåke og bris, så jeg ruslet videre mot Hestbrebiggen, Ø-1. Denne er 29 meter høyere enn Høgset, men terrenget var ensformig og vanskelig å orientere seg i under slike forhold. Toppen skulle ligge nesten rett vest for Høgset, så det var bare å finne frem kompasset og ta ut en kurs. Det føltes som om terrenget var helt flatt et stykke, før det endelig begynte å stige litt. Jeg kom frem til to små varder, plassert på hver sin oppstikkende steinblokk. Jeg gikk innom begge, men hadde samtidig en mistanke om at dette var feil toppunkt. Punktet på kartet ser mer markert ut, med stup på vestsiden. Jeg gikk frem på kanten, og der kunne jeg skimte et lite fremspring noe lengre sør. Satte kursen dit, og ikke lenge etter stod jeg ved en ny varde. Usikker på hva som er høyest, men nå hadde jeg i hvertfall vært på alle punktene... Jeg ruslet litt nordover igjen, og så østover mot Høgset. På returen fant jeg noe som minnet om et markert lavpunkt, og terrenget så ut til å stige mot øst. Kanskje den har en viss primærfaktor likevel..? Jeg følte at det steg hele veien til like innenfor varden, men da jeg kikket tilbake ble jeg usikker igjen. Så ut til å stige den veien også! Håpløst å vurdere slikt visuelt, særlig ved tåke. Her vil jeg tilbake med nivellér en vakker dag, slik at spørsmålet blir avgjort en gang for alle. Høydemålerklokka var ubrukelig, da spesielle trykkforhold gjorde at den driftet over 100 meter på kort tid.

Etter en kort pause begynte den egentlige returen. Jeg hadde en plan om å følge brekanten så langt som mulig, for snø er mye raskere enn urd når man skal nedover. Det gikk ganske greit, men på et parti forbi en hammer var snøen svært bratt. Jeg fant meg en spiss stein som kunne fungere som isøks, før jeg balanserte på toppen av snøfonna forbi hammeren. Videre nedover var det meget greit. Breen så helt ufarlig ut, så jeg valgte å krysse tvers over den nær brefronten. Da unngikk jeg flere elvekrysninger lengre nede. Jeg var tilbake i morenelandskapet, og via nok ei snøfonn kom jeg ut på grønnere mark. Bare vandring igjen... Kjedelige greier. Fikk tiden til å gå ved å fotografere massevis av fjellblomster, og snart var jeg nede i lia over Netosætre. Der møtte jeg de tammeste sauene jeg noen gang har sett, de kom løpende mot meg. Jeg hadde ikke noe salt til dem, så det ble bare en kort hilsen før jeg fortsatte nedover. Litt annen rute ned enn opp, så jeg måtte krysse innmarka for å komme til bilen. Her ble jeg stoppet av et solid piggtrågjerde. Skulle det hindre dyrene å komme ut eller hindre folk å komme inn? Jeg hadde ikke lyst til å rive sund klærne, så jeg gikk et stykke langs gjerdet til jeg fant ei grind. Derfra var det bare å traske bort en kort veistump til bilen. Nok en vellykket fjelltur i havn, selv om tåke på toppene alltid er litt kjedelig.


BILDESERIE: Bil parkert høyt oppe ved Netosætre. Storfe på beite ved Netosætre. Morenelandskap under breen. Varden på Høgset. Første varde på Hestbrepiggen, Ø-1. Andre varde på Hestbrepiggen, Ø-1. Tilbake på Høgset. Høyeste punkt..? Høgsetbreen. Issoleie like nedenfor breen. Spektakulær snøbru!




Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker