Høgevagltinden, Midtre - 2066 m
Etter heftig turplanlegging fredag kveld ble vi enige om å satse på Høgevagltindane. På en så fin dag burde vi kanskje ha valgt et mer utfordrende mål, men på grunn av mine kneproblemer valgte vi et enkelt mål. Planen var å gå runden fra østtoppen via Midtre til Vestre. Denne ruta hadde vi også lest om på fjellforum.net tidligere i uka. Nye vandrestaver var innkjøpt i tilfelle kneproblemer.
Avgang fra Leirvassbu utpå formiddagen. Parkeringsplassen var ikke full, men det var mange biler der. Blant annet én rød varebil som Line var sikker på tilhørte Morten fra etojm.com. Det var flott vær, men en del kald vind fra vest. Vi fulgte veien mot Gravdalen et stykke, og deretter stien mot Gjendebu. Denne er vanskelig å ta feil av, der den slynger seg over Høgevaglen. På motsatt side er urda kraftig bearbeidet, trolig et resultat av DNT's tilretteleggingsiver i tidligere tider. Som å gå på en steinpromenade. Vi fulgte stien til utløpet av det øverste vannet (1445), der vi krysset elva og begynte på stigningen mot østtoppen. Opp i morena ved brefronten og inn på "fast" fjell sør for denne. Flere muligheter her; vi ville klyve litt så vi holdt oss litt sør på ryggen. Litt før toppen fant vi ly for vinden, samtidig som utsikten var flott. God pause der. Så var det noen få meter klyving (kan omgås lett) før vi var oppe på østtoppen.
Ryggen mellom Austre og Midtre består stort sett av svaberg på de "flate" partiene. Lettgått og greit. Så ble det oppstigning i grov urd. Line hadde fått et forsprang over bandet fra østtoppen, og nå satt hun på en rød steinblokk oppe i fjellsiden og ventet. Vi kom etter, og vi fortsatte sammen. Ved ca. 2000 meters høyde stoppet jeg opp og studerte den flate sørøstryggen (2015). Ikke f... om denne har primærfaktor over 10 meter. Vurderte å gå over breen for å ta den nærmere i øyesyn, men lot det være pga. store snødekte sprekker. I stedet ble det kappløp mot toppen, og jeg vant... Måtte ligge rett ut og puste i et par minutter etterpå. Klokka var nesten 14:00, målet var nådd, og det var tid for en skikkelig pause. Mens vi satt der dukket en annen tinderangler opp; han var på sin siste 2000m-topp i år. Vi ønsket god tur videre og fortsatte mot vesttoppen.
Etter bare noen få høydemetre nedover kom kneproblemene mine tilbake. Nå var det tid for å prøve vandrestaver for første gang. Dette hjalp kanskje litt. Ting tok tid, men vi kom oss etterhvert ned til breen i skardet. Knut og Line først, og meg etter. Så var det bare å legge i vei oppover urda mot dagens siste mål. Like før toppen så vi renna som Tom på fjellforum.net hadde nevnt. Her kunne vi ta oss greit ned. Vi fortsatte opp på toppen og nøt utsikten der. Returen burde bli så kort som mulig, så vi valgte renna. Line og Knut i renna, mens jeg fant en fastere rute oppe på høyre kant. Videre ned på snø og urd til flatene vest for Høgevaglen. Der ble det grønne fine bakker, helt til vi kom inn igjen på veien i Gravdalen. Klokka hadde rundet 17:00, og folket på Leirvassbu satt ute på trappa og koste seg. Vi ruslet bort til bilen og lempet inn utstyret. "Mortens bil" stod der fortsatt. Jeg fant en gammel bensinkvittering og skrev en liten hilsen på denne. Line la den under viskeren før vi dro. Senere fant vi ut
at det ikke var Mortens bil...
Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker
