Sommeren 2003 går startskuddet for dette prosjektet. Hensikten er å etablere ei endelig og korrekt liste over 2000-meterstopper, med primærfaktor over 10 meter. Målingene konsentreres om primærfaktoren, da denne er lett å måle. Samtidig har vi rimelig god kontroll på hvor 2000m-grensa går, slik at vi vet om toppene er over/under denne. Målingene planlegges utført med målestav, vinkel og laservater, supplert med målebånd.
Bakgrunn
Hvor stor primærfaktor en fjelltopp må ha for å kunne kalles en selvstendig topp er stadig gjenstand for diskusjon. Røynes liste fra 1985 inneholder topper med primærfaktor ned til 10 meter, og denne brukes av de fleste toppsamlere i dag.
Dette prosjektet går ut på å kontrollere primærfaktor på topper der det hersker tvil om den ligger over eller under 10 meter. Målet er å gjøre målinger med nøyaktighet bedre enn 50 centimeter, slik at vi til slutt får ei korrekt liste med primærfaktor 10 meter. For å få til dette må det lages et sett enkelt måleutstyr, og dette kommer jeg tilbake til nedenfor (målestav, vinkel og laservater). Vanlig landmålingsutstyr (nivellér) er for tungt å dra med seg, krever flere deltakere og koster for mye. De siste årene har jeg benyttet en digital høydemålerklokke, Silva Alta. Denne har oppløsning på én meter, og dette er for dårlig til målinger med ønsket nøyaktighet. Dessuten er den upålitelig under spesielle/skiftende værforhold.
Utstyret
Utstyret som benyttes bør ha følgende egenskaper; enkelt, rimelig og pålitelig. Laservater representerer en viss kostnad, men du trenger ikke det beste på markedet.
Det første du må ha er en målestav, og denne kan du lage selv. Jeg skal lage en av vinkelprofiler i aluminium, slik at den enkelt kan deles opp i mindre deler (som går ned i sekken). Treverk er også godt egnet til formålet, men da får den litt større dimensjoner. Vær nøyaktig med utførelsen av eventuelle skjøter, slik at staven ikke blir "slarkete". Målestaven må ha rette sider (ikke rund), slik at tømrervinkelen får godt anlegg. Total lengde på stav..? Jeg antar at 1,2 til 1,5 meter er tilstrekkelig. Lengre staver blir lite hensiktsmessige, da det blir vanskelig å se libellen på vateret. Så var det måleskalaen.. Den bør ha oppløsning på 1 cm i hele stavens lengde. Noen mer nåyaktig skala er det ikke behov for, da selve målemetoden har begrenset nøyaktighet. Pass litt på når du tegner skalaen på staven; høyden må være slik at avlest høyde blir lik høyde på laserstrålen.
Neste post på handlelista er en vanlig tømrervinkel. De finnes i mange utførelser, men velg en billig og lett en. Jeg kjøpte en Hultafors aluminiumsvinkel med plastskaft til 99 kroner på Jernia. "Eggen" på denne er litt for smal til å legge vateret på, så jeg har montert på ei lita trelist i tillegg.
Siste og dyreste post på lista er laservateret. Her finnes det som nevnt mye forskjellig på markedet. Skal den kun benyttes til dette formålet, så kjøp noe lite og lett. Selv har jeg tenkt å begynne med en liten sak jeg fikk som velkomstgave med et bladabonnement. Får se hvor lenge den holder..
Metoden
Ta en kikk på skissen til under. Den illustrerer hvordan målingen gjøres, målt fra laveste punkt mellom to topper (A), til topps på den laveste (C). Antall sikt/målinger vil variere ut fra forholdene på stedet.
- Sett målestaven på laveste punkt i skaret mellom to topper (A).
- Se deg ut et punkt å måle til (B), innenfor stavens måleområde. Markér gjerne punktet med tusj/kritt (ikke rød tusj, bruk noe som ikke setter merkbare spor!).
- Legg vinkelen inn mot staven, og sørg for at den har godt anlegg under måling.
- Plassér laservateret på vinkelen, og flytt begge opp/ned på målestaven til laserstrålen treffer det markerte punktet ditt.
- Les av høyden når laserstrålen treffer punktet samtidig som vateret er horisontalt.
- Flytt målestaven opp til det markerte punktet og gjenta punktene 2 - 5.
- Når du kommer til topps (C) summeres avleste høyder, og du har målt primærfaktor på toppen.
Alternativ metode (videreutvikling)
Noen steder er det rett og slett for bratt til å bruke nevnte metode. Derfor bør du legge en fjerde ting inn på handlelista; målebånd. Dette bør være 10 meter langt, og benyttes sammen med målestav og vater. Her er det også en fordel å ha med seg noen som kan stå nede og lese av. Det utføres slik:
- Heng enden på målbandet i målestavens tupp, og send rullen den til turkameraten som står nede.
- Legg målestaven horisontalt, med anlegg på toppen (evt. i et nytt markert punkt).
- Legg vateret på målestaven, og sørg for at staven blir horisontal.
- Be turkameraten lese av høyden ned til bunnen av skaret (evt. til forrige markerte punkt).
Nøyaktigheten her er avhengig av flere faktorer, blant annet målestavens stivhet. Om den bøyer seg som ei fiskestang blir resultatet ubrukelig. Evt. kan målebåndet byttes ut med ei snor, slik at belastningen på staven blir mindre. Da er det bare å markere på snora i stedet for å lese av, for så å måle lengden på snora etterpå.
Behandling av utstyr
For at målingene skal bli så nøyaktige som mulig er det viktig med hyppige kontroller av utstyret. Sjekk at målestaven har samme lengde hver gang du setter den sammen; unngå slark. Sjekk at vinkelen ikke er skadet eller slarkete, selv om dette egentlig ikke har betydning for måleresultatet. Sist, men viktigst av alt; kontrollér laservateret. Dette sjekkes enkelt ved å måle/sikte frem og tilbake mellom to punkter***. Videre må utstyret pakkes godt, så vateret ikke skades i løpet av turen. Pakk det inn i en genser eller lignende, eller oppbevar det i orginaletuiet.
Resultater
Resultater av målingene vli bli presentert her på home.no/nfo2000m. Selv regner jeg med å få gjort noen målinger sommeren 2003, men håper samtidig at resultater fra alle dere andre fjellfolk blir innmeldt hit. Det er fortsatt viktig at dere melder fra om topper som muligens kan ha primærfaktor over 10 meter. Da kan vi få målt og bekreftet/avkreftet. Følg med og se hva som skjer!
Disse sidene er skrevet av:
Torgeir Eraker